Juletråden 2018

[Anne C]

Jeg kan ikke akkurat si at jeg har kommet så langt med gavene, men noe er tenkt, noe er kjøpt og noe er på vei. Egne unger og mann er ingen av delene. Eldste har bursdag om en uke, vi har ikke kjøpt noe til han en gang.

[rine]

Dere som kjøper 30-40 gaver- hvem kjøper dere til, egentlig? Jeg tror ikke jeg kjøper mer enn ca. 20, og jeg har ikke en spesielt liten familie.

[millact]

Kjøper til 15-16. Mulig listen reduseres noe i år.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som kjøper 30-40 gaver- hvem kjøper dere til, egentlig? Jeg tror ikke jeg kjøper mer enn ca. 20, og jeg har ikke en spesielt liten familie.

Til familie og venner , vi er en stor familie.

[GinaK]

Jøss. Vi er alt mellom 12-16 her på julaften og kjøper kun til de + barna til min venninne.
Ellers strikker jeg etpar votter/lue eller noe sånt til 2 venninner.
Minsten kjøper til bestekompisen og eldste kjøper til 2 eller 3.

[Chablis]

Vi har forøvrig kuttet flere på listen.
Neste år blir det visst flere å kjøpe til, siden jeg blir tante igjen.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

29 gaver ferdig , ikke mange igjen heldigvis.

Vet du da hva de ønsker seg eller kjøper du noe de tror de vil like?

Tipper ingen i min familie har tenkt på jul enda, så synes det er vanskelig å kjøpe såpass tidlig.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Vet du da hva de ønsker seg eller kjøper du noe de tror de vil like?

Tipper ingen i min familie har tenkt på jul enda, så synes det er vanskelig å kjøpe såpass tidlig.

Kjøper noe jeg vet de liker, bruker lang tid på å finne gaver som treffer bra.

[Myria]

Vi har egentlig ikke tenkt på julegaver vi heller. Vi har kjøpt tre til barna fordi vi tilfeldigvis kom over noe spesielt eller tilbud. Må vel begynne å skrive ned gaveliste snart.
Jeg tar sjelden sjansen på å bare kjøpe noe uten ønskeliste å gå etter, selv om jeg selvfølgelig går inn for å kjøpe en gave jeg tror mottaker vil bli glad for. Jeg synes det er vanskelig å finne noe som vil treffe bra, men som de samtidig ikke kjøper selv. Jeg orker ikke bruke tid på å finne en gave som kanskje går rett til neste loppemarked.

[Chablis]

Det er omtrent ingen hos oss som opererer med ønskeliste, heldigvis sier jeg. Jeg får mye skryt for gavene og ser de blir brukt, det er jeg glad for.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Det er omtrent ingen hos oss som opererer med ønskeliste, heldigvis sier jeg. Jeg får mye skryt for gavene og ser de blir brukt, det er jeg glad for.

Samme her, på min side av familien. Og jeg får så mye fint! Som jeg aldri hadde kommet på å ønske meg, fordi det er ting jeg ikke har sett før og derfor ikke ante eksisterte. Familien min kjenner smaken min.

På mannens side avtaler de, og nærmest bestiller gaver fra hverandre.

[Blondie]

Jeg gir vel 15-16 gaver og får tre, så det er ikke så omfattende. Store nieser og nevøer får penger pluss en liten ting (gjerne juletrepynt til de som har flyttet hjemmefra). Jeg har god kontroll på hva som skal gis i år.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Samme her, på min side av familien. Og jeg får så mye fint! Som jeg aldri hadde kommet på å ønske meg, fordi det er ting jeg ikke har sett før og derfor ikke ante eksisterte. Familien min kjenner smaken min.

På mannens side avtaler de, og nærmest bestiller gaver fra hverandre.

Det med å omtrent bestille gaver, er det jeg vil unngå , kan like gjerne slutte å gi da.

[Myria]

Jeg tenker at det er en mellomting mellom å kjøpe gaver helt uten retningslinjer (annet enn hvordan man kjenner mottaker) og å kjøpe gaver på bestilling, og jeg synes ikke ønskelister i seg selv automatisk er å bestille gaver. Til min familie kan jeg fint kjøpe gaver bare basert på hva jeg tror de vil like (og gjør det også en del, men ikke alltid), mens det er helt utenkelig for svigerfamilien.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tenker at det er en mellomting mellom å kjøpe gaver helt uten retningslinjer (annet enn hvordan man kjenner mottaker) og å kjøpe gaver på bestilling, og jeg synes ikke ønskelister i seg selv automatisk er å bestille gaver. Til min familie kan jeg fint kjøpe gaver bare basert på hva jeg tror de vil like (og gjør det også en del, men ikke alltid), mens det er helt utenkelig for svigerfamilien.

Nei, det er ikke automatisk "bestilling" med ønskelister, det er mange varianter der. Men i mannens familie er det snakk om bestilling. Gjerne med link til nettbutikk og det hele. Og ingen alternativer å velge imellom. Vi ønsker oss denne [link]. Ferdig. Har man ingen ønskeliste eller "bestillingsliste" bytter man penger.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nei, det er ikke automatisk "bestilling" med ønskelister, det er mange varianter der. Men i mannens familie er det snakk om bestilling. Gjerne med link til nettbutikk og det hele. Og ingen alternativer å velge imellom. Vi ønsker oss denne [link]. Ferdig. Har man ingen ønskeliste eller "bestillingsliste" bytter man penger.

Ja, sånt er definitivt bestillingsgave. Det må jo være litt trist hvis man omtrent kan vite akkurat hva som befinner seg i hver gave før man har åpnet dem fordi man har fordelt ønskene på ulike givere.
Jeg husker det året mannens storebror m/kone og to barn feiret hos oss. De fire gav hverandre kun gavekort, ingenting annet. Jeg skjønte ikke helt poenget må jeg innrømme.

[Tallulah]

Vi sender ofte lister med lenke til nettbutikk, men det er selvsagt et godt utvalg ulike ting, i ulike prisklasser og med klar beskjed om at alt annet er gøy også.

[Input]

For meg blir det snålt å se på "spesifiserte ønsker" som bytting av penger noe mer enn andre gaver. Så lenge det eksisterer en forventning om gi en gave, som man ikke videre kan bryte ut av, er det jo reellt snakk om å bytte penger. Jeg er fullstendig blottet for evne til å finne passende gaver, og blir ufattelig stressa av konseptet, redd for at det jeg velger ikke er bra nok osv. Ikke engang til mannen min evner jeg å "finne på noe". På samme tid blir jeg stressa av at svigermor fabler om å gi oss kunst i gave, det er en underdrivelse å si at vi har ulik smak og jeg foretrekker å nyte kunst på museum.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

For meg blir det snålt å se på "spesifiserte ønsker" som bytting av penger noe mer enn andre gaver. Så lenge det eksisterer en forventning om gi en gave, som man ikke videre kan bryte ut av, er det jo reellt snakk om å bytte penger. Jeg er fullstendig blottet for evne til å finne passende gaver, og blir ufattelig stressa av konseptet, redd for at det jeg velger ikke er bra nok osv. Ikke engang til mannen min evner jeg å "finne på noe". På samme tid blir jeg stressa av at svigermor fabler om å gi oss kunst i gave, det er en underdrivelse å si at vi har ulik smak og jeg foretrekker å nyte kunst på museum.

For meg er ikke gaver en praktisk måte å skaffe seg det man trenger på. Det er en gest fra en person til en annen, for å vise at man setter pris på vedkommende. Det kan selvsagt være noe man vet at vedkommende ønsker seg, det er jo helt supert, men det kan også være en overraskelse, som ikke nødvendigvis må være noe man absolutt trenger, mangler, eller som passer så innmari bra, det kan også bare være noe morsomt eller fint, noe giveren ønsker å formidle, noe som får mottakeren i godt humør, eller annet. Det er en gave, ikke en anskaffelse. Men har forstått at folk har helt forskjellig tilnærming til dette, så jeg tilpasser meg de jeg skal gi til og motta fra, og blir selvsagt ikke fornærmet om jeg får penger fordi jeg ikke har ønsket meg noe spesielt. Det er ikke så nøye altså. Men jeg synes det er gøyere å få noe en person har kjøpt med tanke på meg (også om jeg ikke nødvendigvis ville valgt det selv). Også synes jeg folk ofte tar det litt for alvorlig. Man kunne med fordel gått ned på kravene, forventningene og ikke minst prisen, senket skuldrene og heller hatt det litt mer gøy med gaver. Det er jo litt trist når man ikke tør å kjøpe gaver til folk, fordi man er redd for at gaven skal være feil.

Men jeg er heller ikke spesielt kresen eller kravstor, jeg elsker gaver, og gaver til meg er alltid bra nok.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg tenker at det er en mellomting mellom å kjøpe gaver helt uten retningslinjer (annet enn hvordan man kjenner mottaker) og å kjøpe gaver på bestilling, og jeg synes ikke ønskelister i seg selv automatisk er å bestille gaver. Til min familie kan jeg fint kjøpe gaver bare basert på hva jeg tror de vil like (og gjør det også en del, men ikke alltid), mens det er helt utenkelig for svigerfamilien.

Jeg klarer ikke helt å se problemet med å kjøpe gaver uten retningslinjer for å være ærlig.