Karens of the world - si fra!

[Pøblis]

Inspirert av flere andre tråder her inne, vil jeg slå et slag for å si fra.

Si fra når noen tar opp to seter på fulle kollektivtransportmidler, enten det er til vesken sin eller føttene sine.
Si fra når noen gjør noe som er utafor - feks å grådig tømme en buffet for det man liker selv istedet for å tenke at alle skal ha.
Si fra når noen sniker i køen.

Gjør det med et smil - men si fra til dem det gjelder.

Ikke snip om det eller grynt og skjær grimaser. Si fra at du vil sitte, at alle må få pølsebrød, is, karbonader eller makroner.

Mvh PøblisKaren

[Pelle]

I teorien enig, men jeg tør jo ikke slikt. Særlig ikke når de som tømmer buffeten er de samme som mobber barnet mitt og gjør hverdagen hennes utrolig kjip.

[My]

Absolutt bra med en oppfordring om å være flinkere (eller modigere) til å si fra. Selv om det ikke er alltid man får seg til det, og folk har svært ulik terskel for sånt, så er det greit å ha den lille stemmen i bakhodet, som kanskje gjør at man tør litt mer. I veldig mange tilfeller handler det jo om at folk går litt i sin egen verden og ikke tenker seg om, og da setter vel de fleset pris på å få et lite hint, slik at de ikke er til irritasjon for omverdenen.

[Charlie]

Er ikke så glad i å bruke personnavn til å karakterisere grupper. Det er min lille

Ellers enig, og prøve i grunnen å beherske meg.

[Tallulah]

Jeg syns nordmenn er utrolig kjipe på det der. Vi skal absolutt ikke si i fra, men elsker å snakke om dem som gjør FEIL. Alle familier har ikke like regler. Da gjør man det lettere for alle om man forklarer hva som gjelder, i stedet for å bli moralsk indignert over de som ikke gjør som man mener at de burde.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Er ikke så glad i å bruke personnavn til å karakterisere grupper. Det er min lille

Ellers enig, og prøve i grunnen å beherske meg.

Jeg er enig, charlie, og blir både lei meg og sint når noen karakteriserer meg - jeg liker generelt ikke generaliseringer.

Men jeg sier fra - noen ganger. Selv om jeg synes det er skummelt. Og ekkelt. Men jeg tenker at jeg bare må noen ganger, hvis ikke tar jeg det innover og blir i dårlig humør og trist.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns nordmenn er utrolig kjipe på det der. Vi skal absolutt ikke si i fra, men elsker å snakke om dem som gjør FEIL. Alle familier har ikke like regler. Da gjør man det lettere for alle om man forklarer hva som gjelder, i stedet for å bli moralsk indignert over de som ikke gjør som man mener at de burde.

Er dette særegent for nordmenn?

[Tjorven]

Jeg gjør det allerede. Ungene mine hater det, og nekter meg å gjøre det når de er med.

Nicket mitt kunne vært Tante Sofie.

[Blondie]

Det er sikkert bra, men jeg blir utrolig ubekvem av det. I det minste må det være et formål med å si fra, så det ikke blir et mål i seg selv å være (det som kan oppfattes som) moraliserende. De aller fleste har sosial intelligens nok til å lese situasjonene, men ikke alle.

[My]

Ja, når jeg sier ifra så er det for å løse en bestemt situasjon, eller noe som er til direkte hinder eller ulempe. Jeg gidder som regel ikke si fra for å "oppdra" folk (selv om man sikkert burde) generelt, fordi jeg observerer at noen gjør noe de ikke burde, eller bryter en regel. Men det kommer litt an på hva det er, og ikke minst hva jeg selv er i humør til. Av og til tenker jeg også at man (eventuelt jeg ) har godt av å trene seg opp til å tåle litt. Det er ikke alltid man trenger å si fra heller, noen ganger synes jeg faktisk det kan være helt på sin plass å smile pent og svelge irritasjonen, og heller øse ut gruffet til partner/bestevenninne/søster eller snipe på forum i stedet.

[Blondie]

Jeg er nok veldig preget av å ha vokst opp med en mor som skulle si fra om alt bestandig, selv om hun på langt nær alltid hadde rett.

[Toffskij]

Jeg sier ifra hver gang jeg blir sur nok (typisk til folk som prater på lesesalen eller på kino), og alltid fordi de forstyrrer meg. Det er jo ikke behagelig, men alternativet føles verre.

[Lavender]

Jeg går konsekvent etter de som bruker t-bane setet til vesken sin når andre står. Der er det mye å ta for seg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Er dette særegent for nordmenn?

Nei, sikkert ikke. Men siden det nå er nordmenn jeg for det aller meste er i i befatning med, er det dem jeg kan uttale meg mest skråsikkert om. Min erfaring med (sørstats-)amerikanere er at de, og mange andre, er mye mer vokale enn nordmenn, og syns det er mindre problematisk å si i fra om slikt.

Og det er jo en utbredt fordom om nordmenn, at vi er slik. Jeg syns også at vi er et ganske fordomsfullt folk, med strenge rammer for hva slags oppførsel som er akseptabelt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, sikkert ikke. Men siden det nå er nordmenn jeg for det aller meste er i i befatning med, er det dem jeg kan uttale meg mest skråsikkert om. Min erfaring med (sørstats-)amerikanere er at de, og mange andre, er mye mer vokale enn nordmenn, og syns det er mindre problematisk å si i fra om slikt.

Og det er jo en utbredt fordom om nordmenn, at vi er slik. Jeg syns også at vi er et ganske fordomsfullt folk, med strenge rammer for hva slags oppførsel som er akseptabelt.

Det er mulig, men jeg synes da jeg hører like ofte at nordmenn ikke kan oppføre seg, og at det er diverse etiketteregler i andre land som nordmenn stadig bryter. Norwegian arms, holder ikke oppe døra for den som kommer bak, bar overkropp på kafe eller i bysentrum, shorts på jobb, reiser seg ikke for eldre eller gravide på bussen etc ... og at vi er mer uformelle enn folk i mange andre land, særlig når det gjelder autoriteter. Så det kommer vel an på hva det gjelder kanskje, og øyet som ser.

[Tallulah]

Ja, selvfølgelig bryter vi normer i andre land, og krever vel en viss forståelse for det, men allikevel mener vi at folk skal forstå og forholde seg til våre, uten at vi instruerer eller hjelper på noe vis.

[Bokormen]

Nå har jo jeg startet en tråd om dette med å si ifra eller ei i dag, og min erfaring fra tidligere er at det ofte ikke hjelper så veldig.

Av en eller annen grunn vil gjerne besøkende barn ned i sokkelen her, og der sier jeg nei, de rommene skal vi ikke være på. Vi skal være oppe, på stue/kjøkken/fellesrom. Og som regel er det likevel jeg som må fiske opp igjen nysgjerrige barn. Jeg ser jo at folk som av natur er mer strenge, hever stemmen og er myndige har langt større suksessrate.

[millact]

Bokormen: Det er ikke lett!

Min eldste hadde russegruppen (ca 20) her på vorspiel ute i hagen 16.5. Vi hadde satt opp skilt til gjestebadet. De mest husvante mente de bare (også) kunne bruke vårt andre bad (som kun vi bruker) og hadde til og med forsynt seg i skapene! De er altså 19.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg gjør det allerede. Ungene mine hater det, og nekter meg å gjøre det når de er med.

Nicket mitt kunne vært Tante Sofie.

Jeg og. Jeg vet at jeg og du har samme navn i virkeligheten - så kanskje det ligger i navnet?

- NÅ skal det sies at når jeg sier i fra, så angrer jeg av og til. Ikke fordi jeg ikke står inn i det, men innerst inne er jeg temmelig harmonisøkende.

[Blondie]

Søsteren min har også samme navn. Jeg tror på teorien.