Takker du og takker barna dine?

[emm]

Spinoff fra de andre trådene om uhøflighet med mer.
Takker du, og lærer du barna å takke?
Tenker på forskjellige situasjoner, takk for maten, takke for gaver og takke for seg etter besøk.

Jeg takker selv, og minner jentene på det også, men jeg tvinger dem ikke til det. Men jeg ser at mange mener det er helt unødvendig, hva mere du?

[malena]

Jeg takker for gaver, for hjelpen, for maten og for meg.

Som deg formaner jeg ungene til å gjøre det samme, men tvinger dem ikke.

[Dixie Diner]

Ja jeg takker for det meste, helt automatisk. Min datter er også flink til å takke, men av og til slår hun seg litt vrang, spesielt om det er fremmede eller om det er mye folk på en gang. Da tvinger jeg henne ikke, men hun viser som regel takknemlighet på andre måter om hun ikke takker direkte. Jeg ser på det som normal høflighet, så for oss er det viktig å takke. Jeg slet litt i Italia da svigerfar mente jeg ikke skulle verken takke for maten eller noe som helst, fordi det ikke er vanlig der. Jeg gjorde det allikevel.

[Mamma Rosa]

Jeg takker og har lært barna å takke. Toåringen har ikke helt skjønt det enda.

Det hender barna glemmer seg, så da minner jeg de på det.

[malena]

Svigermor er som din svigerfar, Iset.
Hun mener at barna ikke trenger å takke for maten, for har man brakt barn til verden så er det jo ens plikt å gi dem mat.

[gullet]

Både ungene og vi voksne takker.
Takker for maten, takker for gaver, takker for besøket og takker for oss når vi går.

[Tusta]

Jeg takker for det meste.

Jentungen takker for maten. Går bort til mormor og sier "mateeen mormor" og så få rmomor kos. Hun takker som regel når hun får ting osv, og for hjelp.

[Skilpadda]

Jeg takker for alt mulig - for maten, for sist, for oss, for gaver, for vekslepenger i butikken, for hjelp på jobben, for å få sendt saltet over middagsbordet. Jeg prøver også å lære poden at det er fint og høflig å takke og at folk setter pris på å bli takket. Minner ham ofte på det når det er aktuelt, noen ganger fordi han glemmer det og noen ganger fordi han blir litt sjenert. (Det samme - det at vi prøver å lære ham det, og at vi ofte må minne ham på det - gjelder også å hilse, å si ha det, og å svare når andre folk gjør det.)

[Skremmern]

Jada, vi takker oss ihjel.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jada, vi takker oss ihjel.

Ikke glem å poste "dem" nå.

[mehmet]

Jeg takker og jeg synes det er viktig å lære barna det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ikke glem å poste "dem" nå.

[tiddelibom]

Jeg er opptatt av at barna skal lære seg å takke. Takke for maten, takke for gaver de får. Får de noe og giveren ikke er der når de åpner, skal det takkes pr. brev, telefon eller neste gang vi møtes.
For meg er det viktig.

[Trolljenta25]

Vi takker borte, vi takker hjemme, å takke det må vi aldri glemme. Det var en liten sang vi lærte hjemme av min far, og det lever jeg etter. Mine barn må også takke for mat, når de får noe servert, får gaver, hjelp osv. osv... Det er da vanlig høflighet?!

Veslemor sa en periode "her" som takk. Det kom sikkert av at jeg ofte sier "her" når jeg gir henne noe hun spør etter, enten det er et glass melk eller en brødskive.

[Anonyma]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg takker for gaver, for hjelpen, for maten og for meg.

Samme her, og jeg prøver mitt beste å lære ungene det samme.

[Beckett]

Her takkes det for det meste. Tattamat, sier 2-åringen når han går fra bordet.

[Go\jenta]

Prøver å lære dem å takke for det meste.

[daffy]

Jeg takker som Skilpadda for det meste og vil prøve å lære barna mine det samme.

Jeg syns ikke det er krise om barn glemmer å takke for maten innimellom, men jeg vil legge stor vekt på at de husker å vise sin takknemlighet når noen gjør noe for dem eller gir noe til dem som har kostet giveren ekstra mye arbeid, omtanke, penger etc.

Jeg er uendelig takknemlig for alt svigermor, søsteren min, moren til en venninne og andre har strikket til barna mine for eksempel. Selv har jeg kun strikket et pledd, og selv om de selvsagt kan dette med strikking mye bedre enn meg så må de jo ha brukt mye, mye tid på disse plaggene.

Selv setter jeg stor pris på at folk takker eller kommenterer det dagen etter når vi har hatt middagsbesøk, fester, bryllupsfest etc. Det ligger jo ofte en del planlegging bak, selskapet er kanskje bra også, og når man da rydder og ordner dagen etterpå i litt antiklimaksstemning er det kjempekoselig hvis det tikker inn en melding om at folk hygget seg kvelden før. Det er ikke noe jeg forventer altså, men hvis folk har hatt det gøy så setter jeg pris på at de ikke holder det fors seg selv men deler det med vertskapet!

[Pebbles]

Jeg takker i alle naturlige situasjoner selv, og jeg takker barna mine når de hjelper meg, henter noe til meg osv. - og slik lærer de å takke selv også.

De skal ikke takke for maten her hjemme - det blir helt feil for meg.

Men de takker for maten når vi er på besøk hos venner og familie.

Jeg driller dem ikke i høflighetsfraser og ydmyker dem ikke med å korrigere dem borte hos andre. Jeg kan ikke akkurat si at jeg faller om av flauhet om barna mine skulle glemme å strø om seg med høflighetsfraser. Om de blir så oppslukt av en gave de får, at de glemmer å takke, så minner jeg dem diskret på det.

Å lære dem å si "takk for meg" har ikke fallt meg inn å gjøre ennå. Jeg takker for hele familien - og for så små troll synes jeg et blidt fjes og "Hadet bra!" er høflig nok i lange baner.

[Enhjørning]

Jeg mener det er en selvfølge å takke, og prøver å lære gutten vår det samme.