Jenter i styrer

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lucifer, her.

Vel, jeg kan vel si så mye som at jeg synes kvinner og menn bør være noenlunde likt representert, men kjønnskvotering er jeg absolutt ikke for. Man skal få et verv eller en stilling fordi man er kvalifisert ikke fordi man er kvinne.

Sånn som det er nå får man ikke et verv eller en stilling selv om man er kvalifisert, nettopp fordi man er kvinne. Hadde det vært sånn at kjønnskvoteringen skulle gjøre at kvinner var i flertall så hadde jeg forstått tankegangen din. Nå, med nesten ingen kvinner i styrene fordi gutta gir det til kompisene sine skjønner jeg ikke at du kan være imot at ting blir litt mer rettferdig.

[Mams]

Bedrifter rundt omkring har selv lagt opp til at det skal bli kvotering.
For det er ikke alltid den best kvalifiserte får et styreverd, og i mange tilfeller nettopp fordi hun er en kvinne. "gutteklubben Grei" herjer vilt.
Menn gir styreverv til kamerater og andre bedriftsbedkjentskaper.

For firmaene sin del tror jeg for min del at det beste vl være et styre sm er sammensatt av både menn og kvinner. Ikke at det dermed MÅ være 50/50 deling.
Ellers signerer jeg innlegget til Isolde.

[Claire]

Hva mener du selv, i egenskap av bedriftseier?
(Det første du burde gjøre er å lære deg at det heter kvinner, ikke jenter.)

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Vet du hva, dette er jeg ikke enig i. Dette er myter som jeg mener ikke stemmer.

Jeg mener jeg har ganske godt belegg for påstanden min, jeg har jobbet som lydtekniker, i datasupport og som kirurg. I tillegg har jeg diskutert akkurat dette med bl.a. en venninne som jobber offshore og min søster som har gått på Flyskolen og de har også det samme inntrykket.

Menn skravler, baksnakker og har tendenser til klikkdannelser de også. Jeg mener dette er et problem når et miljø blir dominert av det ene kjønnet, uansett hvilket.

Og dette med å skrive "dere som reiser dere på bakbena og freser" synes jeg faktisk er litt dårlig gjort, det er på en måte å undergrave meningen til de som ikke er enig før du egentlig har hørt den.

Ikke meningen å kuppe tråden, men dette måtte jeg bare kommentere.

Joda, jeg mener ikke at menn ikke baksnakker og klikker, eller at damer ikke kan være tøffe og kyniske. Alle innehar en viss posjon av alt. Men slik jeg oppfatter det (Har også erfaring fra både kvinnedominerte og mannsdominerte yrker) så er det oftest at man ser den ene varianten hos kvinnene og den andre hos mennene.

Og den setningen jeg hadde med på slutten var jo nettopp for at dere skulle skjønne at jeg ikke snakker om alle og overalt men ofte og mange steder.

(Og selvfølgelig undergraver jeg meningen til de som er uenige med meg. Jeg har jo alltid rett )

[Tallulah]

Siden jeg har passert 30 regner jeg meg ikke som "jente", og går derfor ut i fra at du ikke ønsker min mening?

Hvis du derimot ønsker svar fra kvinnene på dette forumet (som jeg antar er i flertall i og med at de fleste har blitt såpass voksne at de har fått barn), foreslår jeg at du henvender deg til dem i stedet for å flåse.

Jeg virkelig hater når voksne menn skal omtale meg som "jente" og demed prøve å gjøre meg mindre viktig.
Eller kanskje du er en som omtaler seg selv som "gutt", godt opp i voksen alder? I såfall; tåpelig.

[Kirsebær]

Jeg syns jeg er litt jente enda jeg da... Jeg får ikke helt kvinne- eller damebegrepet til å passe på meg.

Men ja, jeg ser at det er litt nedlatende at menn omtaler oss som det.

[Tallulah]

Jeg ser absolutt ikke på meg selv som jente. Jeg er voksen, jeg har barn, jeg har leilighet, jeg har jobb, jeg har studert, jeg har lån og jeg har mann.

Ingenting som jeg syns er sammenfallende med at jeg skulle sett på meg selv som "jente".

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser absolutt ikke på meg selv som jente. Jeg er voksen, jeg har barn, jeg har leilighet, jeg har jobb, jeg har studert, jeg har lån og jeg har mann.

Ingenting som jeg syns er sammenfallende med at jeg skulle sett på meg selv som "jente".

Enig.

[Fluke]

Jeg er student, så jeg er jente enda. Og det på tross av flere styreverv.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg er student, så jeg er jente enda. Og det på tross av flere styreverv.

Jeg både har studert, og studerer. Allikevel ingen jente.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg både har studert, og studerer. Allikevel ingen jente.

Jeg tror nok at det blir riktigst å kalle oss kvinner, men jeg omteler ofte meg selv som jente. Jeg sitter i et styre bestående av bare jenter, og ser at kulturen der er at vi omtales som det.
Egentlig litt spennende å se hva folk tenker om dette.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg tror nok at det blir riktigst å kalle oss kvinner, men jeg omteler ofte meg selv som jente. Jeg sitter i et styre bestående av bare jenter, og ser at kulturen der er at vi omtales som det.
Egentlig litt spennende å se hva folk tenker om dette.

Alt til sin tid.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser absolutt ikke på meg selv som jente. Jeg er voksen, jeg har barn, jeg har leilighet, jeg har jobb, jeg har studert, jeg har lån og jeg har mann.

Ingenting som jeg syns er sammenfallende med at jeg skulle sett på meg selv som "jente".

Jeg har alt du har, gjør alt du gjør (ja, ikke alt da...), men føler meg på ingen måte som en dame/kvinne.

Vi legger kanskje litt forskjellig i det jentebegrepet? Generelt er ikke "jente" et skjellsord, eller et negativt laddet ord.

Men jeg mener det er stor forskjell på om jeg føler meg som en jente, eller at en mann som ikke kjenner meg omtaler meg som jente. Pappa omtaler meg som jente og det er helt greit. Søstren min er dame.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg både har studert, og studerer. Allikevel ingen jente.

Jeg omtaler meg selv som jente, men det er muligens litt en dialektgreie. "Kvinne" er ikke et ord det faller meg naturlig å bruke muntlig i det hele tatt, og det virker merkelig for meg å kalle meg selv "dame".

Jeg liker imidlertid heller ikke å bli inkludert i tiltalen "Hei jenter!", i alle fall ikke fra en mann. Det plager meg derimot vanligvis ikke når det er en av de andre jentene som gjør det. ("Jentene på jobben" kan godt omtale seg selv som det, men (den mannlige) sjefen vår kan ikke omtale oss som det.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Vi legger kanskje litt forskjellig i det jentebegrepet? Generelt er ikke "jente" et skjellsord, eller et negativt laddet ord.

Nei, men jeg syns det er tåpelig av voksne mennesker å omtale seg selv om gutt eller jente godt opp i voksen alder. Det blir noe litt patetisk over det hele syns jeg.

I tillegg syns jeg det er litt ovenfra-og-ned når voksne menn omtaler jevnaldrene damer som "jenter". Det er en degradering, selv om det kanskje ikke er bevisst.

Språk er i stor grad makt, og jeg syns det er viktg å tenke hvordan man bruker det.

Selvfølgelig er det ikke i alle sammenhenger galt å omtale voksne mennesker som gutter og jenter, men det er veldig uformelt og jeg syns det passer bedre i vennskapelige, litt spøkefulle settinger.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

"Jentene på jobben" kan godt omtale seg selv som det, men (den mannlige) sjefen vår kan ikke omtale oss som det.

Nettopp.

[Skilpadda]

Jeg kaller for øvrig ikke voksne menn for "gutter". I alle fall ikke hvis de er på min alder og over. Da jeg (og kameratene mine) var i 20-årene gjorde jeg kanskje det. Jeg tror jeg hadde litt sperre mot å bruke "menn" om dem (men ikke så sterk sperre som mot å bruke "kvinner" om meg selv og lignende folk).

[Tallulah]

Jeg har også hatt en sperre for å omtale meg selv som dame og kvinne. Jeg husker jeg ble dødelig fornærmet av å bli omtalt som "hun damen" i en alder av 24 av en nittenåring.

Men jeg flirer nedlatende når jeg f. eks. leser kontaktannonser hvor det f. eks. står "leken gutt på 42", jeg syns det er patetisk. Derfor har jeg tenkt nøye gjennom saken og jeg vil ikke gjøre meg selv mindre "viktig" ved å omtale meg selv som jente. Jeg vil bli oppfattet som voksen av dem rundt meg, og da syns jeg det er viktig at jeg oppfatter meg selv som det også.

[kisha]

Jeg er bestemor, og synes det er helt flott å bli kalt jente.

[nolo]

Jeg syns esme sier mye bra.

Min begrensede empiri fra arbeidsplasser, viser at der det er minst klikkete og best miljø, er der det er noenlunde jevnt fordelt med kvinner og menn.

Jeg skulle ønske kvotering var unødvendig, men som ståa er, syns jeg det er et godt grep for å oppnå likestilling/lik representasjon.

Jeg er jente i noen sammenhenger. "Jentene" i klubben min, er et begrep. Jeg og datteren min representerer jenteligaen i heimen. Ellers vil jeg bli omtalt som kvinne evt. dame.

Mannen min er definitivt ingen gutt. Unntatt når han er sammen med gitargutta.

[Skilpadda]

Det er forskjell på skriftlig og muntlig, og det er forskjell på sammenhenger. Jeg ville ikke kalt meg selv "jente" i en skriftlig sammenheng som var det minste formell eller profesjonell eller offisiell.

Når jeg tenker meg om, er det jo uansett sjelden jeg har behov for å definere meg på den måten i en "formell" sammenheng. Hvilket kjønn jeg har, er vanligvis ganske opplagt både ut fra navn og utseende, og uansett er det sjelden relevant. Jeg husker at noen (her eller på NM) lurte på om hun skulle omtale seg selv som "kvinne" eller "jente" i en jobbsøknad, og det forundret meg - jeg ville helt klart formulert meg i retning av "jeg er 36 år gammel, utdannet som sivilingeniør, og jobber for tiden som ...".