Høyre vil fjerne fedrekvoten

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja men i dag blir de ikke sendt dit så tidlig siden farskvoten er såpass liten. Blir den utvidet blir jo barn sendt i barnehagen flere måneder tidligere. Jeg bare tenker høyt, egentlig, for min del spiller det nada rolle. Jeg ser jo begge sider av saken og ikke minst hvor viktig mer permisjon til far er for samfunnet. Men det stresser meg litt med uhyre små barn i barnehage på fulltid. Og om flere mødre tar ut ulønnet permisjon pga. dette, er DET bra samfunnsmessig? Nå har jeg heldigvis ikke en mann som ikke vil være hjemme, tvert imot, men jeg hadde definitivt tatt ut ulønnet permisjon heller enn å sende en liten baby i barnehagen.

Poenget mitt er at det ikke er gitt at barnet ikke kan være hjemme med far; det er et prioriteringsspørsmål. Jeg har enda til gode å møte en kvinne som ikke har vært i stand til å ta ut minst fire måneder fødselspermisjon, og det er da ikke fordi alle kvinner har jobber der det er lett å være fraværende. Det er fordi de er villige til å finne løsninger som gjør det mulig å være hjemme.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men det stresser meg litt med uhyre små barn i barnehage på fulltid.

Meg også. Derfor forsøkte vi å ha lengst mulig totalt sett sist, foran så jevn fordeling. Dessuten ammet jeg MASSE, og ammer fortsatt, og var utrolig fornøyd med at vi klarte å vri start i barnehage til 16 mnd.

Savner fokus på barnet oppi denne debatten. I bunn og grunn er det det eneste som betyr noe for meg. Generelt oppleves debatten og argumentene som en slags moralsk pekefinger til far og kritikk av dominerende mor. Alle nyanser, alle innslag av normalitet, all repsekt og forståelse er liksom blåst vekk. Hvem mor og far er ellers er totalt likegyldig.

I min familie har vi en pappa som tok ut permisjon, men sendte barnet i barnehage likevel. Hun var 9-10 mnd. Hipp hurra.

Du blir ikke en god pappa av å ha permisjon eller fordi du prioriterer å ta ut permisjon. Det er den du er generelt som betyr noe, og den personen endres ikke over natta.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Savner fokus på barnet oppi denne debatten. I bunn og grunn er det det eneste som betyr noe for meg. Generelt oppleves debatten og argumentene som en slags moralsk pekefinger til far og kritikk av dominerende mor. Alle nyanser, alle innslag av normalitet, all repsekt og forståelse er liksom blåst vekk.

Hvordan mener du at utvidet kontakt mellom far og barn ikke er til barnets beste?

[Susse]

Vi må begynne å sette av penger hver lønning fra nå av slik at vi slipper barnehage fra den miste er helt knøtt. Ulønnet permisjon er eneste mulighet og vi har ikke råd til det uten planlegging og drastiske kutt i budsjettene i lang tid. Dette er virkelig ikke snakk om at mannen min ikke vil være hjemme, han kan faktisk ikke.
Mannen min er deleier og jobber i et amerikanskeid firma.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvordan mener du at utvidet kontakt mellom far og barn ikke er til barnets beste?

Hvis permisjonsløsningen blir slik at en del barn starter tidligere i barnehagen, så mener jeg den jobber mot barnets beste. Hvis et barn som starter tidlig i barnehagen kunne få vært hjemme hvis mor hadde kunnet tatt "fars uker", så er det viktigere å legge til rette for, enn samfunnsstyrt oppdeling av permisjonen.

Både politisk og verdimessig sett så er jeg nok mye mer opptatt av enkeltindivider og individuelle muligheter, og kjenner det knyter seg fullstendig når noen skal bestemme hvordan andre skal organisere sitt liv. Jeg forstår på en måte hva man prøver på, men tror ikke målet helliggjør middelet her.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Mannen min er deleier og jobber i et amerikanskeid firma.

Betyr det at han ikke er underlagt norsk arbeidsmiljølov og ikke har samme rettigheter til pappapermisjon som ansatte i norske selskap?

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Så der kommer ikke behovet til barnet først?

Øh - foreldre kan ofte velge bort barnets behov hvis de nå virkelig veldig gjerne vil det. Dette gjelder sunn mat, permisjon, aktiviteter og det meste. Men samfunnet kan gjerne legge opp til den vinklingen som er best for barnet. Så får foreldre som da ikke evner eller ønsker å innordne seg dette stå for at de velger det bort.

Teo sier stort sett det jeg mener her.

Og jeg vil understreke at det pokker ikke er mer umulig for en mann å ta permisjon enn for en kvinne. Uansett.En som driver eget firma kan også ta permisjon en dag annenhver uke inntil de ti ukene er brukt. For eksempel.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hvis permisjonsløsningen blir slik at en del barn starter tidligere i barnehagen, så mener jeg den jobber mot barnets beste. Hvis et barn som starter tidlig i barnehagen kunne få vært hjemme hvis mor hadde kunnet tatt "fars uker", så er det viktigere å legge til rette for, enn samfunnsstyrt oppdeling av permisjonen.

Du får det til å høres ut som om det er utenkelig og umulig for de fleste menn å ta ut pappapermisjonen, men det er det altså ikke, og jo vanligere det blir, jo lettere blir det for de som sliter i dag.

Og uansett om man må stryke pappapermisjonen, så har man mulighet til å være hjemme til barnet er så godt som et år gammel uten å ta ut ulønnet permisjon:

Gitt at man velger 80 % dekning, som er det vanligste:
Permisjonsuker:56 uker
Fratrekk for uker før fødsel: - 3 uker
Fratrekk for pappapermisjon: - 10 uker
Tillegg for mors ferie: +5 uker
Tillegg for fars ferie: + 5 uker

Til sammen har man altså mulighet til å være hjemme i 53 uker til sammen, helt uten at pappaen tar permisjon og helt uten å ta ut ulønnet permisjon.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg synes det er viktigere at fars minimumskvote og fars uttak av foreldrepenger harmoniseres.

Veldig enig. Jeg er student, og da er det plutselig ikke så viktig for staten at barnets far tilbringer noen uker sammen med barnet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men samfunnet kan gjerne legge opp til den vinklingen som er best for barnet. Så får foreldre som da ikke evner eller ønsker å innordne seg dette stå for at de velger det bort.

Helt enig. Full disposisjonsrett over permisjon, med fokus på å heve alder man starter i barnehagen, og ikke hvorvidt far er hjemme eller ikke.

Nei beklager, dere overbeviser meg ikke i argumentasjonen. Men denne debatten har vært oppe så mange ganger før. Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

[Veronal]

Teofelia: Hvis barnet fødes i nærheten av sommerferien i det ene året så kan man legge til 5 uker til både mor og far for det andre året også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Har man fått bedre fedre? Eller tar de mer permisjon?

Så vidt jeg vet så går familier der foreldrene er likestilt og far har tatt sin del av permisjonen skjeldnere fra hverandre. Det tyder på at de har det godt som familie, noe som tyder på at det at fedre som er mer til stede i barnas hverdag også er bedre fedre og familiemenn.

Det finnes forskning på det her altså, det er ikke sånn at forkjemperne bare finner det opp og det ikke stemmer fordi det ikke stemmer for din familie.

Jeg syns det er tullete at man mener at menn er mer uunværlige på arbeidsplassen enn kvinner, som Teo sier, så godt som alle kvinner greier å være borte fra sin jobb i (minst) 4 måneder. Det er kun en kulturell greie, og måten å få vridd dette på er kjærlig "tvang".

Jeg er enig med Hattifnatten, det må virkelig være skummelt og trist å være sammen med en mann man tydeligvis ikke stoler på at greier å ta seg av barna.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nei beklager, dere overbeviser meg ikke i argumentasjonen. Men denne debatten har vært oppe så mange ganger før. Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

Det er vel mer et spørsmål om å ha ulikt syn på hva som er det beste for barnet. Jeg mener at større likestilling mellom kvinner og menn i forhold til omsorg for barn, er uendelig viktig for barnet. Og for øvrig synes jeg ikke det er krise om et barn begynner i barnehagen ved nimånedersalder heller, hvis foreldrene velger å prioritere slik.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Teofelia: Hvis barnet fødes i nærheten av sommerferien i det ene året så kan man legge til 5 uker til både mor og far for det andre året også.

Jeg vet det, men jeg syntes ikke det var naturlig å legge det til regnestykket mitt, siden det er litt mer hipp som happ om man klarer det eller ikke. Vi fikk det til begge gangene, vi.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Både politisk og verdimessig sett så er jeg nok mye mer opptatt av enkeltindivider og individuelle muligheter, og kjenner det knyter seg fullstendig når noen skal bestemme hvordan andre skal organisere sitt liv. Jeg forstår på en måte hva man prøver på, men tror ikke målet helliggjør middelet her.

Den lange foreldrepermisjonen vi har er et vanvittig bra gode. At deler av den forbeholdes far er ikke en utidig innblanding i privatlivets fred. Foreldrepermisjonen er nylig utvidet, og at far får mer tid med barnet er utelukkende av det gode, slik jeg ser det.

Hovedgrunnene til at jeg syns det er utelukkende positivt med kvotering av permisjonen er samfunnsmessige. Bare se hva Polyana skrev: Selv hun syns, når hun har lederhatten på, at det er brysomt når folk skal ut i permisjon. Hurra, da, for at arbeidsgivere må forvente det av begge kjønn.

Og så blir jeg provosert av alle de som sier at far i større grad enn mor ikke 'kan' ta ut permisjon.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

Det er vel heller snakk om å «oppdra» samfunnet, dvs. far, mor, arbeidsgivere og kolleger, til at fedre tar ut foreldrepermisjon av betydning. Det er ikke noen motsetning til å ha fokus på barnas beste.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nei beklager, dere overbeviser meg ikke i argumentasjonen. Men denne debatten har vært oppe så mange ganger før. Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

Mindre oppdra far enn å oppdra samfunnet som helhet. Men ok, da. Oppdra far OG mor.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Til sammen har man altså mulighet til å være hjemme i 53 uker til sammen, helt uten at pappaen tar permisjon og helt uten å ta ut ulønnet permisjon.

Nemlig. I tillegg kan far ta ut disse 10 ukene frem til barnet er 3 år, og at alle ikke synes det er et skikkelig gode, at man kan bli kompensert for 50 dagers samvær med barnet sitt er helt merkelig for meg.

Det finnes ikke en jobb i hele verden hvor man ikke kan ta ut dette i løpet av tre år.

Og så er det påtakelig for meg at dere som mener at det er detaljstyring og slikt, åpenbart er hovedforelder og viser med all tydelighet at dere ikke har en likeverdig co-forelder. Det er klart man kan mene at det er best at barna er mest knyttet til mor, det synes jeg er en grei skuring, men om man hevder at det ikke spiller noen rolle for fars tilknytning om han har alenetid med barnet sitt eller ei, den er det vanskeligere å argumentere for.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

:kremt: Røykeloven ble begynt innført for 20 år siden, med forbud mot å røyke på kontorer som ble delt av flere. Og da hadde man allerede, for mange år siden, innført forbud mot røyking på mange offentlige steder, som busser. Ting Tar Tid når man skal snu folkeopinionen fra et sted til et helt annet, men røykeloven er et godt eksempel på at det er mulig hvis man legger nok ressurser og lang nok tid bak.

Jeg var for kort. Jeg mente siste del av røykeloven, og den møtte jo ENORMT med motbør. Det virket fullstendig utenkelig at folk liksom skulle gå på byen uten å røyke inne.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har enda til gode å møte en kvinne som ikke har vært i stand til å ta ut minst fire måneder fødselspermisjon, og det er da ikke fordi alle kvinner har jobber der det er lett å være fraværende.

Jeg kjenner flere. De har jobber lignende Susses mann, tror jeg. I akkurat de jobbene, i de bransjene jeg kjenner, er det så godt som ingen kvinner. Og de få som er der tar minimalt eller ingen permisjon, etter min erfaring. De bruker nanny, kombinert med hjemmekontor og medbrakt baby og nanny rundtomkring på jobb. Eller (sjeldnere, tror jeg) far.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er rart å bruke ord som tvang i denne sammenhengen, slik jeg ser at det blir gjort. En far tvinges ikke av noen til å være hjemme, men får et generøst tilbud fra samfunnet om å kunne være hjemme. Om han heller vil jobbe så er det ingen som nekter ham det.

Veldig viktig poeng, og for mitt vedkommende det som gjør "tvangen" her spiselig. Det at det faktisk ikke er tvang.

Pappaperm er et helt frivillig tilbud. Vil man ta i mot det, så fint. Hvis ikke: Grei skuring. Da sier du nei takk. Siden permisjonsordningen likevel er så generøs som den er, trenger barnet likevel ikke begynne i barnehage før det er rundt året.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er vel mer et spørsmål om å ha ulikt syn på hva som er det beste for barnet. Jeg mener at større likestilling mellom kvinner og menn i forhold til omsorg for barn, er uendelig viktig for barnet. Og for øvrig synes jeg ikke det er krise om et barn begynner i barnehagen ved nimånedersalder heller, hvis foreldrene velger å prioritere slik.

Jeg forstår det, og der ligger nok den grunnleggende uenigheten. Mens jeg mener at likestilling og omsorg defineres av mye annet, og involvering i stor grad avgjøres av personlighet, tillit, verdisyn og hvordan man bygger opp sitt partnerskap, og ikke av hvor mye permisjon man tar. Jeg synes derimot det er ganske ille med "babyer" i barnehagen, og at man burde gjøre det enklere å utsette barnehagestart til 12 mnd +.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick

det må virkelig være skummelt og trist å være sammen med en mann man tydeligvis ikke stoler på at greier å ta seg av barna.

Det er jeg helt enig i, og jeg har mange gang lurt på hva som gjør kjærlighet så blind hos noen. Men en del karaktertrekk behøver jo ikke komme fram før senere. Jeg ser dog ingen sammenheng mellom det å ikke ta ut permisjon, og det å "ikke stole på" eller "kunne ta vare på" et barn.