Å møte skandinaver på tur - er det så ille?

[Pøblis]

I kantinepraten i dag kom vi inn på ferier og reisemål og sånn, og da kom den sedvanlige "Jeg vet ikke om jeg vil reise dit - det er så mange nordmenn der!" Hvorfor er det et mål å ikke treffe nordmenn på tur, egentlig? Vi nordmenn er jo et farende folkeferd, og jeg tror jeg har møtt nordmenn nesten overalt i verden jeg har vært, selv om det har vært i ulike mengder.

Jeg må innrømme at jeg har vært litt sånn selv - jeg syntes det var teit at kelneren på Kypros snakket svorsk til meg, men når jeg fikk tenkt meg om så er det vel faktisk en riktig hyggelig og høflig gest å lære seg litt av språket til alle som kommer på besøk?

Og jeg snakker til nordmenn jeg møter i utlandet, enten det er på Kanariøyene, i Danmark eller i New Orleans. Er jeg en sånn mange av dere ikke vil treffe på tur, kanskje? Jeg går aldri med caps i norske farger med vikinghorn, hvis det hjelper. Ikke drikker jeg meg kanonsnydens heller.

[Bluen]

Det er harry å være redd for å treffe nordmenn på tur.

[Toffskij]

Jeg har vel mer som mål å ikke dra til steder dominert av store ensartede gjenger med teit gruppeatferd. Eller i hvert fall å unngå dem mest mulig. Det blir verre om jeg skjønner nøyaktig hva de sier.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er harry å være redd for å treffe nordmenn på tur.

[Toffskij]

Hele poenget med ferie er jo å tjuvlytte!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg har vel mer som mål å ikke dra til steder dominert av store ensartede gjenger med teit gruppeatferd. Eller i hvert fall å unngå dem mest mulig. Det blir verre om jeg skjønner hva de sier.

Det er sant. Da vi var i transit på Tenerife, i november, havnet vi på en bar hvor en gjeng briter og en gjeng russere satt ved hvert sitt bord og drakk tett. Det var flauest med britene - selv om russerne var enda mer høyrøstede. men det ville kanskje vært akkurat like ille for deg, toffen?

[Toffskij]

Tro du meg.

[Guava]

Man får mindre å skryte av om alle har vært på samme plass før.

Det er ikke så kult å fortelle i kantina at man har vært i Alcudia liksom. Da må man i så fall ned på planet: "Hvilket rom hadde dere?" og "Traff du José i baren?"
Eksotisk er det ikke.

Så det spørs hva man vil ha som skrytetema.

Vi har reist på steder med horder av skandinaver og steder hvor det ikke har vært europeere i det hele tatt omtrent. Nasjonalitet på de andre turistene har lite å si. Det som har noe å si er hvordan folk oppfører seg.
Tyskere og engelskmenn på sydenfylla er ikke mer sjarmerende enn nordmenn.
Brasilianere på fylla i Brasil er faktisk heller ikke så sjarmerende.
Hva kan jeg konkludere med da?
At steder med mye fyll er kjipt kanskje?

[Tallulah]

Njæ, det er noe med å miste følelsen av å oppdage noe nytt. Om det er en og annen så er det ok, men om man føler man like gjerne kunne vært på ferie på Jessheim, så blir det litt anderledes.

Å møte en og annen nordmann i New York, eller på et annet lite obskurt sted gjør ikke meg noe. Jeg ville aldri snakket med nordmannen i New York, men om jeg møtte en på en liten amish gård på grensa til canada, ja, da hadde jeg nok snakket med vedkommende.

[Toffskij]

Jeg innrømmer at jeg får litt utslett av sånne «Heeeeeei, er dere NORSKE!? »-hendelser. (Skjønt jeg syntes også det var ganske komisk en gang vi gjentatte ganger støtte på et annet norsk par på ruta Irkutsk–Ulan Bator–Beijing (på restauranter, transport og et av hotellene), og ignorerte hverandre for harde livet. )

[Guava]

Det kommer også litt an på formålet med ferien tenker jeg.
Om man drar på oppdagelsesferie reiser man ikke til Orlando eller Alcudia. Man oppdager jo saktens ting for seg selv, men det blir ikke helt det samme som å reise på ekspedisjon i Georgia eller Papua Ny Guinea.

Reiser man for å fylle på med sol, slappe av og ha en timeout med familien så blir det annerledes. Da er kanskje ikke motivasjonen å oppdage så mye.

Jeg drar til dyreparken i Kristiansand selv om det er irriterende mange sørlendinger der, men der er jeg heller ikke for å snuse på kulturen.

[Toffskij]

Jeg må unnskylde begge parter i den mongolske anekdoten med at vi alle var veldig unge.

Jeg har ellers merket meg at en del unge backpackere kan finne på å bli nærmest støtt av å møte på oss med to unger på slep på deres spennende og strabasiøse destinasjon.

[Tjorven]

Det kommer litt an på typen ferie, synes jeg.

Vi har dratt på resortferie hvor noe av poenget var å dra et sted med mange andre norske (eller svenske) barn. Det er et hensyn vi måtte ta til den ultrasosiale datteren min en stund.

Når har ungene blitt større og vi drar på en litt annen type ferie. Nå er det helt greit at vi ikke hører norske hele tiden. Vi er på Kreta annethvert år. Der er det jo hauger av ferierende nordmenn, men vi er ikke så ofte på de stedene. Men det hender jo at vi humrer litt i skjegget over nordmenn som ikke helt innser at ting ikke gjøres på helt samme måte i Hellas som hjemme.

[Ru]

Så lenge det jeg ikke treffer folk som mener at vi må henge sammen fordi vi er fra samme land (og det er eneste felles), så bryr jeg meg ikke så alt for mye. Jeg skygger unna charter, og har ikke behov for å møte naboen på ferie. (3 av naboene ferierte på samme sted, men ikke sammen, i fjor. Det er too much.)

[Lavender]

Mye fordomsfullt utsagn, kanskje fra charterens spede begynnelse.

Det handler nok like mye om hvor og hvordan man reiser. Kanskje et uttrykk for at det er kjedelig å feriere på steder som er veldig tilpasset nordmenn og ikke har landets særpreg. Som oversatte menyer, tilpasset mat og drikke. Og ikke minst servitører som både snakker og har vært og besøkt norske venner.
Det er ikke sjarmerende for alle.

Vi liker oss utenfor turiststrømmen i Italia. Der det snakkes, skrives og leves italiensk. En familiefar fra Bergen beklaget seg over alle nordmennene på Sardinia. De hadde kjøpt fly og hotell selv, men litt googling ville avslørt at hotellet de valgte brukes av Star Tour.

[Christa]

Jeg har akkurat brukt det, skandinaver på tur, i en tråd her inne. Der jeg skriver at vi ikke ønsker 1 mill skandinaver rundt oss og med det tenker jeg på at vi ikke ønsker oss unge skandinaver som er på fylla eller ligge i sardinboks på stranden med bare nordmann og svensker. Vi vil øve oss på spansk , ikke lese meny på svensk og norsk og måtte lete etter noen som faktisk kan spansk i Spania.

Men sånn ellers, nei det er ikke ille å møte andre skandinaver på tur. Og vi har mange ganger valgt ving resort med Lollo og Bernie og pasta bolognese for alle penga, for da er det det vi har ønsket oss.

[Niobe]

Nei, det kan være moro. Om vi reiser til sydlige strøk, så tar det ca tre dager i solen før vi ikke lenger ser skandinaviske ut i det hele tatt selv. Det er da vi kan overhøre andre skandinaver snakke om oss.

[Pelle]

Jeg kjenner noen som ikke vil omgås skandinaver, men gjeeerne henger på resorts fulle an russere eller briter. Noe av grunnen er at jeg tror de liker å slippe å ufrivillig høre på "Gunnar, nå mååå du huske solkrem" og "Det var han som startet", samt at man slipper innpåslitne folk som lurer på hva man jobber med og har meninger om den jobben man gjør osv.

[Acsa]

Så lenge de ikke mener at vi må snakke sammen fordi vi kommer fra Norge, og tror at vi da automatisk har mer til felles enn med britene, svenskene eller irene på solsenga bortenfor, er det ikke noe stort problem.

Da vi bodde i Hippieland var vi ikke del av noe expat-miljø i det hele tatt, men to ganger på 16 mnd traff vi tilfeldigvis nordmenn på butikken. Det ene paret var overbevist om at vi måtte bli venner og treffes, og ga oss visittkort og skrev på ekstra kontaktinformasjon osv. Basert på hvordan de snakket, hva slags jobber de hadde og hvordan de gikk kledd føler jeg meg ganske trygg på at vi aldri hadde pratet med hverandre om vi hadde møttes på Rimi på Majorstua.

[mkj]

Jeg ferierer en del på Gran Canaria - og der er det ikke naturlig å hilse på alle fordi de er nordmenn, det blir omtrent som å hilse på alle her hjemme fordi de er nordmenn. Det er fullt opp av nordmenn over alt.

Jeg reiser dit allikevel, men det har med en annen tilknytning til stedet gjennom familie. Ikke fordi jeg på død og liv så gjerne må dra dit alle andre nordmenn reiser.

Men heller det enn å reise et sted hvor for eksempel alle er russere eller engelskmenn.

Aller best liker jeg å reise til steder hvor turistene er i mindretall og man kan skli inn i dagliglivet på et vis.