Vi som leser bøker om igjen

[Filifjonka]

Jeg har en lang liste med bøker som jeg har lest om igjen en eller flere ganger. Vinterbarn av Dea Trier Mørch hver gang jeg har vært gravid. Agatha Christie når jeg var syk (det er flere år siden), men det var nostalgi fra jeg leste alle da jeg var 14-15. Nå hender det jeg griper til Elizabeth George i den sammenhengen, og har lest flere av de om Lynley og Havers om igjen. Ikke fordi det er så fantastisk litteratur, det er mer stemningen og følelsen av å lese kun for avslapping tror jeg. Og så har jeg lest flere av Jane Austen sine bøker om igjen. Og Kristin Lavransdatter. Og to av Knausgårdbøkene. For ikke å snakke om Amy Tan. Og Ian Mc Ewan. Og John Irving. Og Hamsun. Og så var det Anne fra Bjørkely, hele serien noen ganger. Det er bare å innse at jeg er en omigjen-leser, og jeg opplever det ikke som bortkastet. Fine gjensyn.

Men det er mange bøker jeg bare leser en gang også, selvfølgelig.

[Alfa]

Elsi Lund-triologien leitar eg ofte fram att. Den fyller meg med takksemd over tida eg lever i, samtidig som den gir eit gløtt inn i ei tid som ikkje er så langt unna. Den gav meg verktøy til å forstå dei som var nokre generasjonar eldre enn meg, og gjorde meg litt meir audmjuk.

[Toffskij]

Jeg synes heller ikke at det er bortkastet å lese bøker om igjen, overhodet ikke. (Men jeg disiplinerer meg selv litt av og til for å ikke havne bare på nostalgivogna – jeg trenger nye ting også.)

[Filifjonka]

Ja, jeg også.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes heller ikke at det er bortkastet å lese bøker om igjen, overhodet ikke.

Dessutan les ein jo ikkje den samme boka.

[Lorien]

Åh, jeg leser bøker om igjen hele tiden! Anne Karin Elstad, Unni Lindell, John Irving... Sistnevntes "En bønn for Owen Meany" er min favorittbok i hele verden, den har jeg nok lest sikkert ti ganger.

[Lorien]

Jeg leser også gjerne barne/ungdomsbøker om igjen i voksen alder. For eksempel "Goodnight, Mister Tom".

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Dessutan les ein jo ikkje den samme boka.

Definitivt ikke. Særlig ikke hvis man var veldig ung forrige gang. Jeg blir stadig litt sjokkert over hvilken skamløst romantiserende leser Toffen (16) var. Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)

Ikke sant.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Definitivt ikke. Særlig ikke hvis man var veldig ung forrige gang. Jeg blir stadig litt sjokkert over hvilken skamløst romantiserende leser Toffen (16) var. Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)

Samme med Kristin Lavransdatter.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Definitivt ikke. Særlig ikke hvis man var veldig ung forrige gang. Jeg blir stadig litt sjokkert over hvilken skamløst romantiserende leser Toffen (16) var. Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)

Eg trur eg må lese Huset ved moskeen igjen, snart. Sist vurderte eg å konvertere frå agnostisme til islam.

[nokon]

Eg har nyleg lese Den hemmelighetsfulle hagen på nytt, etter å ha blitt bitt av fargeleggingsbasillen. Eg har strengt tatt fleire gode erfaringar med å lese barnebokklassikarar om igjen (med unntak av Kamilla og tyven som på ingen måte overlevde voksenblikket. ).

Pride and Prejudice og Jane Eyre er andre bøker eg har lese fleire gonger. Alberte-bøkene til Cora Sandel kjenner eg og at eg snart skal gå laus på for nte gong.

[Ru]

Hele Anne fra Bjørkeli (på engelsk) var siste, tror jeg.
Jeg får ikke lest nok for tiden, så jeg har mer enn nok med å komme gjennom nyanskaffelsene. Men jeg kjenner at jeg har lyst på Pratchett-oppfriskning (og å få kjøpt inn de bøkene jeg mangler, jeg husker bare ikke helt hvor langt jeg var kommet ...).

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Samme med Kristin Lavransdatter.

I know!

[Dragen]

Agnar Mykle skrev det, i forordet til Sangen om den røde rubin: "Boken bør leses to ganger. Den har en historie, også."

[Myria]

Jeg leste nylig The Truth av Pratchett om igjen. Ellers har jeg lest alle Adrian Mole-dagbøkene sikkert tre ganger, like fornøyelig hver gang. 1984 er også en bok jeg har lest flere ganger.
På ungdomsskolen leste jeg alle Poirot-bøkene av Agatha Christie og de har jeg lest om igjen i voksen alder.
I fjor tok jeg med meg en del av tingene jeg hadde liggende i barndomshjemmet mitt og blandt dem var en god del bøker jeg elsket som barn og som jeg følte behov for å lese om igjen, bl.a. Den Hemmelige Hagen, Jernbanebarna og Den Lange Veien Hjem.

[Pøblis]

Jeg er en omigjenleser. Jeg har lest "tatt av vinden" mange ganger, og Scarlett O'Hara har forandret seg VELDIG fra jeg var 14, gitt. Hun har jo karakter. Og integritet. Og livsvilje. Hun er ikke bare et stabeis av en smellvakker jåledukke som var forelsket i feil mann alt for lenge.

Jane Austen har jeg lest mange ganger. Særlig P&P og S&S. Garps verden, A Prayer for Owen Meany og Siderhusereglene av John Irving. Evy Bøgenæs og Annik Saxegaard. En by som Alice av Neville Shute (hjerter Og Amy Tan - Kjøkkengudens kone og The Joy Luck Club. (Jeg er nok Fjonka. )

Kristin Lavransdatter har jeg lest flere ganger, men tror ikke den skal leses mer nå.

Og den hemmelige hagen, selvsagt.

[Teofelia]

Jeg er også en omigjenleser. Veldig.

I påsken leste jeg Doomsday Book igjen. Trodde jeg. Men så viste det seg at jeg ikke hadde lest den før. Jeg lurer nå veldig på hvilken annen bok om tidsreisende historikere jeg leste i min ungdom. Mulig det var en annen bok av samme forfatter. Jeg jobber intenst med å finne ut av saken, i alle fall.

Den siste boken jeg leste om igjen, teller ikke: jeg leser Den hemmelige hagen for Minsta. Den siste boken jeg leste om igjen for meg selv, var Hunger games, som jeg hørte på lydbok mens jeg luket ugress. Jeg klarer ikke konsentrere meg skikkelig om lydbøker, så jeg kan bare høre bøker jeg har lest før og kjenner handlingen på.

[Blå]

Jeg er en omigjenleser. Mye lettere bøker som er lest mange ganger og som jeg leser for kosens skyld. Jeg har lest alt av Agatha Christie mange ganger, Dorothy Sayers, Annik Saxegaard, Terry Pratchett.

Akkurat nå leser jeg om igjen "Magician" av Raymond Fiest. En av tidenes beste fantasybøker, så den koser jeg meg med.

Og så tenker jeg nok at jeg skal lese om igjen Kristin Lavransdatter igjen. Jeg tror at jeg bør lese den som voksen og ikke bare som ungdom.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er også en omigjenleser. Veldig.

I påsken leste jeg Doomsday Book igjen. Trodde jeg. Men så viste det seg at jeg ikke hadde lest den før. Jeg lurer nå veldig på hvilken annen bok om tidsreisende historikere jeg leste i min ungdom. Mulig det var en annen bok av samme forfatter. Jeg jobber intenst med å finne ut av saken, i alle fall.

Leste du ikke "To Say Nothing of the Dog?" av samme forfatter en gang?

Jeg leser Bellwether jevnlig, Night Watch nesten hver vår, og Komarr/Civil Affair når jeg har en halvtime til overs og ikke gidder å starte noe helt nytt. Det er topp med Kindle, ingen som ser at jeg leser de samme fillene om og om igjen.