Hvordan være mor i Norge

[Myria]

Ja, stemmer, det er vel også vanlig i USA.

[Pelle]

Vi spiser jevnlig mat uten barna. Mat de ikke vil ha/veldig sent/rekker ikke lage til alle, men har rester barna kan få osv.

[vixen]

Vi gjorde dette av og til når barna var små. Altså barnehagealder. Da hendte det at vi på helg lagde god mat og delte en flaske vin etter at var lagt. Med større barn er jo ikke dette mulig. Og det er helt greit. Toåringer er ikke akkurat som skapt for sakte måltid og samtale ved bordet. Nå deltar begge i 'helgekos'

[vixen]

Jeg er jo så vant til den norske måten å gjøre det på at jeg ofte har tenkt at 'de hadde hatt det bedre i sengen sin' når jeg ser små barn vippe med hodet på en stol på restaurant eller delvis i søvn i en liten trille klokka ti på kvelden når jeg er i italia/spania.

[Maverick]

Den "norske" måten er ganske upraktisk for de av oss som så vidt rekker hjem før "vanlig" leggetid for treåringer jevnt og trutt. Men vi blir jo ganske herda mot "uff, stakkars lille barn som ikke sover"-blikk fra A4-folket, da.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men i den norske modellen så virker det av og til som om det er om å gjøre å få ungene så tidlig i seng som mulig så man kan få "voksentid"...

Mitt inntrykk også.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg vet ikke om det er så mye lettere noe annet sted heller å få nye, gode venner i voksen alder. Det går an her også, men ting tar tid. Det er virkelig alfa og omega for å bli kjent og ha en sjanse til å passe inn at man lærer språket og det så fort som mulig. Det har jeg sett i Sveits og Tyskland og det samme har mannen min sett både på New Zealand og i Norge da han kom hit. Det er det samme over alt akkurat det der.

Språket er nok veldig viktig. Jeg må si at jeg veldig veldig lett, fremst gjennom skolen, men også på andre måter, fikk venner når vi flyttet til USA. Nå er jeg en utadvendt type, men en stor del av forskjellen er nok kulturen. De er åpne og spør om man vil bli med på en kaffe/brunch etc. I tillegg er det mange nyinnflyttede i Miami, stort sett alle kommer fra et annet sted om det så er siden barnsben så de fleste er veldig åpne for ny vennskap.