Hva er ditt inntrykk av media generelt?

[Candy Darling]

Det er en ting jeg opplever stadig oftere, etterhvert som jeg får mer kunnskap, og det er hvor mye feil det står i mediene. Enten regelrette kunnskapsfeil, eller – og det er kanskje verre – utrolig ensidig vinkling, som gir et helt skjevt bilde.

Jeg merker det selvsagt først og fremst på min egen bransje, som mediene elsker å hate. Jeg har også en kompis som jobber innen telecom, som sier akkurat det samme om sin bransje. Og da blir jeg litt engstelig. Hva med alle de områden jeg ikke kan noe om? Hva med alt jeg tar for god fisk, fordi det står i Aftenposten?

Hva har skjedd med den kritiske, uavhengige pressen? Er det virkelig bare salgstall, sensasjoner og scoopes som teller, også her hjemme? :alvorlig bekymret:

[DM]

Mitt inntrykk av media generelt er nok som ditt tenker jeg.

De har altfor korte, sensasjonspregete og unyanserte artikler, og ofte ser jeg direkte feil i artikler også.

[Adrienne]

Jeg har opplevd ved to anledninger at bedriften jeg jobber for har blitt godt og grundig angrepet av Dagens Næringsliv. Og begge gangene har det vært fryktelig ensidig og sensasjonspreget, og selv de mest selvfølgelige ting kan høres forferdelige ut bare man vinkler det riktig. Og i tillegg så var det fullt av faktafeil, og det fikk meg jo ikke akkurat til å stole mer på dem. I den siste saken var det også skremmende hvordan de brukte kildene sine, de hadde nemlig fått tak i en person internt i selskapet, som lekket informasjon i hytt og vær. Det var ikke morsomt å sitte og lese mail som ble sendt og og informasjon som ble lagt ut på intranettsidene og vite at dette kom til å komme i avisen neste dag.

Det har lært meg at man skal ta det journalistene skriver med en stor klype salt, uansett hvilken avis det er de skriver for. Av og til virker det som om de bestemmer seg for å ta noen, og så skriver de historien deretter, og det skremmer meg litt.

[Tallulah]

Jeg merker at jeg leser aviser på en helt annen måte nå enn før jeg jobbet med dem.

En ting er Dagbladet og VG, de vet vi er tabloide, men jeg syns Aftenposten også har utviklet seg i en skikkelig negativ retning. Særlig på nett syns jeg stadig vekk de legger ut litt sånn sensasjonslystne saker, veldig ensidig vinklet. Jeg merker at jeg vender meg mer og mer til andre og ofte utenlandske medier for å oppdatere meg på nyhetsbildet.

Men jeg ønsker jo ikke bli en sånn skikkelig paranoid raring som tror alt i avisene er en konspirasjon heller, men det går med adskillig mer salt enn før.

Det irriterer meg grenseløst hvordan de dekker katastrofer også, og de har enorm innflytelse på menneskers reaksjonsmønster. Ta tsunamien f. eks. Nesten all dekning var av hvite mennesker som led på en eller annen måte, svært lite om lokalbefolkningen. Noe som førte til masse støtte. Jordskjelvet i Pakistan har nesten ikke blitt dekket i sammenlikning. Selv om ekstremt mange nordmenn hadde familie og venner som ble rammet. Men det var ikke hvite nordmenn.

Jeg syns avisene tar lite ansvar, men sensasjonslysten er jo egentlig ikke noe nytt. Jeg fikk fortalt hvordan avisene holdt på når Livingstone var "forsvunnet" i Afrika, og den egentlige grunnen til at Stanley la ut for å finne han. Avisene på den tiden gikk både VG og Se&Hør en høy gang.

[Candy Darling]

Jeg er også spesielt var for Aftenposten, sammen med DN. Dagsavisen har jeg avskrevet.

Jeg er helt enig med deg, Glitter, i eksempelet ditt. Det er ekstra ille når medier som skal avgi et skinn av seriøsitet egentlig ikke er et hår bedre. Som når NRK lager helt forrykte Brennpunkt. Jeg mener, jeg forventer det liksom av TV2, men NRK? Trauste, trygge NRK?

:noia:

[Adrienne]

Da Sleipner gikk ned for syv år siden fikk lokalsamfunnet der jeg kommer fra et lite innblikk i hvordan enkelte av avisene arbeider, og da ikke bare de mest tabloide. De tok bilder av mennesker som nettopp var blitt reddet og bildene ble publisert uten noe som helst samtykke fra de det gjaldt. De trampet (bokstavlig talt) over overlevende for å få tatt de beste bildene. I dagene etterpå ringte de rundt til omtrent alle som kjente noen som var ombord, for å få en god historie. Og de godtok ikke et nei heller.

Riktignok var det en stor sak og forferdelig tragisk, og jeg forstår at folk hadde ønske om å få vite mest mulig, men det bør være grenser for hva som er greit å skrive og hva som ikke er greit. Og folk som er i sjokk tenker ikke alltid like klart, og det bør journalister vite og ta hensyn til.

[Nenne]

Jeg har inntrykk av at journalister burde spesialisere seg og jobbe innenfor smale felt. Alt jeg ser fra mitt felt i avisene er fullt av feil og mangler og misforståelser som er så grove at meningen kan bli stikk motsatt av det det skulle ha vært. En ting er journalister i små lokalblekker, der er det jo ikke akkurat mulig å ha et helt korps med spesialister, men at hovedstadspressen heller ikke greier det, det er trist og skremmende. Hvordan skal jeg få god informasjone om andres spesialfelt egentlig?

[gullet]

Jeg er helt enig med deg, og liker dårlig at det oftere og oftere nærmest bare er store overskrifter og lite annet.

Gang på gang leser jeg artikler som bare "rufser" litt i overflaten, det kjennes ut som om jeg mangler de to siste sidene i en bok.

[Røverdatter]

Dette har jeg diskutert mange ganger og med mange, og de fleste kan fortelle det samme. Hvis det står noe i avisen om en sak de kjenner godt, så er det som står der helt eller delvis uriktig, i beste fall unøyaktig. Av og til er konsekvensene fatale for dem det gjelder, og oftest blir folk altså feilinformert. Jeg syns det vitner om både dårlige journalister, men også ukritisk publikum. Hvor mange av oss stiller egentlig reelle kvalitetskrav til mediene?

Det er jo en kjent og åpenbar sannhet at de fleste medier er ute etter de største overskriftene. For å selge mest selvsagt. Men de siste årene har det kommet til en ny "trend" som jeg syns har blitt veldig åpenlys nå i NOKAS-saken. Og det er at mediene i veldig stor grad fokuserer på person og ikke sak. I to store saker som har rystet Norge de siste årene, Orderud-saken og nevnte NOKAS, så har drapsofrene blitt glemt, mens de kriminelle for all mulig oppmerksomhet. Hvilken rolle spiller det om Toska spiser melkesjokolade og har på lusekofte når han har medvirket til drap på et menneske og traumatisert en rekke andre? For meg blir det fokuset helt absurd når det er en pågående rettsak om en alvorlig og fatal kriminell handling.

Jeg forstår godt at mediene gir folk det de helst vil høre, og at motivasjonen selvsagt er å selge mest, nå ut til flest og få de høyeste publikumstallene. Men det er trist at flere og flere aviser og nyhetsformidlere legger seg på denne linjen, og at budskapet blir mer og mer vannet ut, innholdet blir dårligere og dårligere, og fokuset ligger i overskriften.

Det virker for meg som om massemedia er i ferd med å svikte sin rolle som den tradisjonelle fjerde statsmakt. Folkeopplysningen blir mindre viktig, og når sensajon øker salgstallene så teller det aller mest.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hvilken rolle spiller det om Toska spiser melkesjokolade og har på lusekofte når han har medvirket til drap på et menneske og traumatisert en rekke andre? For meg blir det fokuset helt absurd når det er en pågående rettsak om en alvorlig og fatal kriminell handling.

Veldig enig. Når man i tillegg ser på hvordan Tosca & co ble forhåndsdømt så til de grader i media, før noen i det hele tatt hadde snakket med fyren og ingen hadde det minste lille snev av bevis så blir det jo helt absurd. Han ble jo fremstilt som Norges smarteste og slemmeste mann. Og når de andelig får tak i ham så faller de pladask for et veldig godt gjennomtenkt mediatriks fra forsvarernes side, nemlig å presentere fyren som en ordentlig likanes fyr. Litt lubben, i heilnorsk lusekofte, gomlende på det norskeste av det norske, nemlig melkesjokoladen. Minner jo mistenkelig om tidligere norske forbrytehelter og ingenting skal få meg til å tro at det er tilfeldig.

[him]

Det er spesielt en episode som har ført til at jeg er veldig skeptisk til aviser spesielt og media generelt. TV har jeg bestandig vært skeptisk til.

Det var en bedrift hvor mannen min jobbet at han fortalte meg at det var en av kollegaene hans som forfattet innleggene i avisen om bedriften deres. Kollegaen hadde vært temmelig overrasket selv til å begynne med, over at ingen i avisen skjekket, redigerte eller skrev om infoen han sedte dem. Ja, ja.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det var en bedrift hvor mannen min jobbet at han fortalte meg at det var en av kollegaene hans som forfattet innleggene i avisen om bedriften deres. Kollegaen hadde vært temmelig overrasket selv til å begynne med, over at ingen i avisen skjekket, redigerte eller skrev om infoen han sedte dem. Ja, ja.

Jeg har fått hele mine presseskriv på trykk jeg, underskrevet av journalisten.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Men de siste årene har det kommet til en ny "trend" som jeg syns har blitt veldig åpenlys nå i NOKAS-saken. Og det er at mediene i veldig stor grad fokuserer på person og ikke sak.

Jeg synes det har vært sånn lenge og det kommer også klart frem i lokalavisene. Det virker som om ingen aviser tør å stå for noe lenger. Jeg vet ikke om de redde for å bli saksøkt for injurier eller hva det er, men når jeg som SU-leder eller FAU-representant forsøker å få lokalavisene til å skrive om saker som er viktige, trafikksikring eller hva det nå måtte være som er viktig for skolen eller barnehagen, så vil de ikke skrive om det hvis ikke noen stiller opp på bilder og lar seg intervjue. Jeg lurer jo på om de gjemmer seg bak skjørtene til den som intervjues jeg da. "Jeg har ikke sagt noe galt, jeg bare siterte henne jeg". Da er det intervjuobjektet som står for uttalelsene og avisa behøver ikke ta stilling til noe.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg forstår godt at mediene gir folk det de helst vil høre, og at motivasjonen selvsagt er å selge mest, nå ut til flest og få de høyeste publikumstallene. Men det er trist at flere og flere aviser og nyhetsformidlere legger seg på denne linjen, og at budskapet blir mer og mer vannet ut, innholdet blir dårligere og dårligere, og fokuset ligger i overskriften.

Det virker for meg som om massemedia er i ferd med å svikte sin rolle som den tradisjonelle fjerde statsmakt. Folkeopplysningen blir mindre viktig, og når sensajon øker salgstallene så teller det aller mest.

Hvordan skal folk vite hva de vil ha hvis de ikke får flere muligheter å velge mellom? Jeg vil ikke bare ha tabloide overskrifter og gammelt oppgulp, jeg vil ha nyheter presentert så objektivt og nøyaktig som mulig. Er det mulig å finne det i Norge i det hele tatt?

Jeg synes pressen er blitt ensartet og mer og mer lik Se&Hør etter at TV2 startet opp. Nå koker alt ned til et minste felles multiplum som kan selges til flest mulig. Informasjon lages slik at til og med den sløveste kniven i skuffen skal kunne henge med.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er spesielt en episode som har ført til at jeg er veldig skeptisk til aviser spesielt og media generelt. TV har jeg bestandig vært skeptisk til.

Det var en bedrift hvor mannen min jobbet at han fortalte meg at det var en av kollegaene hans som forfattet innleggene i avisen om bedriften deres. Kollegaen hadde vært temmelig overrasket selv til å begynne med, over at ingen i avisen skjekket, redigerte eller skrev om infoen han sedte dem. Ja, ja.

Dette er heilt vanleg praksis for dei bedrifter og organisasjonar som har ressursane til å drive effektiv kommunikasjon/informasjon. Eg meinar at eit av dei verkeleg store problema i dagens medie-norge er for lite vekt på kjeldegransking og refleksjon rundt språkbruk.

Ein "dyktig" informatør kan få sjølv ein kjernefysisk eksplosjon til å framstå som ein kinaputt ved å bruke dei rette orda og formuleringane. Så lenge journalistar ikkje har kunnskapar og evner til å sjå gjennom dei velformulerte pressemeldingane kan ein ikkje lenger snakke om jounalistikk, men om gjentaking og oppramsing.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Dette er heilt vanleg praksis for dei bedrifter og organisasjonar som har ressursane til å drive effektiv kommunikasjon/informasjon. Eg meinar at eit av dei verkeleg store problema i dagens medie-norge er for lite vekt på kjeldegransking og refleksjon rundt språkbruk.

Ein "dyktig" informatør kan få sjølv ein kjernefysisk eksplosjon til å framstå som ein kinaputt ved å bruke dei rette orda og formuleringane. Så lenge journalistar ikkje har kunnskapar og evner til å sjå gjennom dei velformulerte pressemeldingane kan ein ikkje lenger snakke om jounalistikk, men om gjentaking og oppramsing.

Og berre så det er sagt: det er min eigen yrkesstand eg dissar

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Hvordan skal folk vite hva de vil ha hvis de ikke får flere muligheter å velge mellom? Jeg vil ikke bare ha tabloide overskrifter og gammelt oppgulp, jeg vil ha nyheter presentert så objektivt og nøyaktig som mulig. Er det mulig å finne det i Norge i det hele tatt?

Jeg vil altså helst ha det samme som deg, men pressen lager det som selger mest og styres helt tydelig av markedskrefter. Jeg sliter med å finne en seriøs nyhetsaktør som gir meg saklige nyheter. Aviser har jeg langt på vei sluttet å lese, og TV2 ser jeg aldri på. NRK Dagsrevyen er hakket bedre, men de taper seg stadig. Dagsavisen og Klassekampen leser jeg en gang i blant, og der er det iallefall noenlunde langt mellom sensasjonene. Vi er totalt i "Brød og sirkus"-konseptets makt i denne delen av verden. Det er ikke mange nok som ønsker å vite hva som egentlig skjer.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg vil altså helst ha det samme som deg, men pressen lager det som selger mest og styres helt tydelig av markedskrefter. Jeg sliter med å finne en seriøs nyhetsaktør som gir meg saklige nyheter. Aviser har jeg langt på vei sluttet å lese, og TV2 ser jeg aldri på. NRK Dagsrevyen er hakket bedre, men de taper seg stadig. Dagsavisen og Klassekampen leser jeg en gang i blant, og der er det iallefall noenlunde langt mellom sensasjonene. Vi er totalt i "Brød og sirkus"-konseptets makt i denne delen av verden. Det er ikke mange nok som ønsker å vite hva som egentlig skjer.

Mange av dei beste journalistane finn ein faktisk på NRK sine distriktskontor.

[Skilpadda]

Jeg har lenge vært veldig skeptisk til etterretteligheten i media, ettersom jeg (som mange av dere sier) opplever at dersom det er en sak jeg kan litt om, så er det alltid feil eller misvisende, det som står i avisene. (Og vanligvis virker det som om grunnen er at journalisten ikke vet bedre, mer enn at de prøver å vri saken av politiske grunner.) Den korte tiden jeg jobbet med pressekontakt i Datatilsynet, fikk jeg forverret inntrykket mitt av journalister ytterligere. Det var naturligvis bare noen få jeg snakket med, men disse ringte meg vanligvis for å skrive om en sak, uten å ane hva saken gikk ut på (så hvordan de hadde fått høre om den, var et mysterium for meg), så de ville at jeg skulle forklare veldig enkelt og tabloid hva det hele dreide seg om, og gi dem formuleringene og overskriftene.

Jeg har generelt et dårlig inntrykk av både saksfremstilling/forståelse, vinkling og språk i de fleste norske aviser. Og jeg tror ikke det er noen konspirasjon eller at de prøver bevisst å lure oss som lesere; det hadde nesten på én måte vært å foretrekke. Eller altså, jeg ville syntes det var mer oppløftende om de faktisk mente noe, og prøvde å oppnå noe, fremfor å være inkompetente og uinteresserte.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

NRK Dagsrevyen er hakket bedre, men de taper seg stadig.

Blir også sjokkert over hvor mye kjipe bilder som blir vist på de tidlige nyhetene og frokost-TV, totalt uten forvarsel. I et tidsrom hvor svært mange barn har tilgang på fjernkontrollen og foreldrene kanskje ikke er helt tilstede.

Selvsagt er TV-titting foreldres ansvar å kontrollere, men de trenger ikke dytte alt opp i ansiktene våres heller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg tror ikke det er noen konspirasjon eller at de prøver bevisst å lure oss som lesere; det hadde nesten på én måte vært å foretrekke.

det krever i allefall en viss intelligens.

Opprinnelig lagt inn av Alfa

Mange av dei beste journalistane finn ein faktisk på NRK sine distriktskontor.

Det tviler jeg ikke på. Men tror du det er fordi de er bedre journalister eller fordi de jobber med saker som er i nærmiljøet og de derfor kan mere om? De journalistene jeg har jobbet med i distrikt-NRK har generelt vært mer interessert og hyggeligere også.