Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

[Høns]

Er det slik at verv og frivillighet i lokale organisasjoner og barns aktiviteter er jevnt fordelt utover mange eller er det en tendens til at de samme menneskene går igjen mange steder? Jeg liker å tenke at alle bidrar og at de fleste engasjerer seg i det ene eller det andre, men medfører dette riktighet? Eller er det slik at noen trekker store deler av lasset?

Hvordan er der dere bor? Deltar noen få, de fleste eller alle? Har du ett eller flere verv i ulike organisasjoner, det være seg som FAU-representant, styremedlem i borettslaget, styremedlem i korpset, fotballtrener eller annet? Eller om du ikke har verv? Hvorfor/hvorfor ikke?

[Fintdethei!]

Hos oss treffer jeg mange av de samme foreldrene, og flere av disse foreldrene har flere verv, inkl. meg selv. Jeg liker å være med i ungenes fritidsaktiviteter, selv om jeg vet at jeg til tider klager over at det er travelt. Det er vel det man kan si er "selvvalgt" travelhet.

[Elisabet]

Nå har jeg et pauseår fra absolutt alle verv, for det toppet seg litt i fjor hvor jeg var klassekontakt for 3. trinn, satt i fau for 5. trinn og var nestleder der, var vara for 1.trinn, satt i skolemiljøutvalget og samarbeidsutvalget på skolen og var leder i velforeningen lokalt og var foreldrekontakt i barnekoret. Det startet i det små også bare ballet det på seg etterhvert som årene gikk. Det er dumt det skal være så vanskelig å få tak i folk som vil stille på de forskjellige tingene. Så jeg bare satte stopp for alt en liten stund nå, men jeg kommer nok sterker tilbake igjen, men da ikke så mye på en gang. Prøver å fordele meg litt sånn at jeg stiller opp litt for alle ungene mine.

[Malama]

Ingenting pr nå, men det eneste jeg kunne vært er vel foreldrekontakt i bhg, og det er jeg ikke. Ingen avungene deltar på noe, og de er alts å barnehageunger enda. Jeg ser for meg at det blir både klassekontakt og verd i fritidsaktiviterer etterhvert som de blir eldre, jerg vil jo gjerne delta i det de gjør, ha et lite innsyn, og mannen er antakelig selvskreven deltaker på fotballtreningene om noen av ungene går den veien. Han er også typen som alltid får og tar diverse verv i alle mulige sammenhenger, vi har hatt vår runde i borettslaget begge to, men han også på jobb.

[ingling]

Jeg sitter i FAU. I likhet med Malama har jeg så små barn at det ikke er noe mer jeg kunne vært involvert i når det gjelder dem. Jeg ser ikke bort i fra at jeg kan finne på å engasjere meg i ting de begynner med seinere, jeg har en tendens til å rote på meg verv.

[Myria]

Våre er så små at det ikke er noe å delta i der. Ingen FAU i barnepark, og hverken svømmingen til de to yngste eller turn til eldstemann krever dugnader eller frivillighet av annet slag. Vi kommer absolutt til å delta når det blir aktuelt.

[Høns]

Selv treffer jeg mange av de samme foreldrene rundt omkring. Flere av disse foreldrene har flere verv, samtidig treffer jeg de som ikke har noen verv.

Jeg liker å bidra og synes det er viktig. Jeg har flere verv og bidrar med glede.
Men med flere verv samt krevende jobb med overtid og utenlandsoppdrag har jeg rett og slett ikke kapasitet til mer. Det er ikke ok å bli utbrent i 30-40 års alder heller. Jeg har derfor takket nei til et verv. Resultatet er at en fritidsaktivitet kanskje legges ned fordi det ikke er noen som vil ta på seg ansvaret. Samtidig er det nok en god del som ikke har verv. Slites mellom å ta hensyn til meg selv og å stille opp selvom jeg vet at det blir en belastning mer enn glede.

[Taien]

Mine to er også så små at de ikke har fritidsaktiviteter enda. Men jeg sitter i FAU.
Jeg er en slik person som liker å ha et ord med i laget, og da må man også stille opp. Jeg kommer nok (som min mor var) til å være med på det meste som gjelder ungene oppover.

[Neket]

Jeg er leder for FAU på andre året. Har vært leder av beboerforeningen i årevis til jeg endelig ble kvitt det for litt siden.

Det er de samme foreldrene stort sett har verv overalt. Men det er en liten skole, så ikke mange å fordele det på.

[Ru]

Jeg og min mann dekker opp for ganske mange andre fraværende foreldre når det gjelder å engasjere seg i ungenes skole og aktiviteter.

Det er de samme folkene som dukker opp på foreldremøtene i barnehagen, skolen, fotballen og korpset. Og de samme foreldrene som følger og er med på treninger og kamper på håndball og fotball. Og det er de samme foreldrene man aldri ser, og som man fortsatt ikke aner hvem er snart halvveis i fjerde klasse.

Jeg er foreldrekontakt på håndballen. Mannen er på fotballen, og der er han også hjelpetrener. Han er et-eller-annet i loppemarkedkomiteen til korpset, og FAU-repr. for klassen til Knotten. Og der klarte han, tross advarsler før han gikk på første møte, å bli nestleder i FAU.
Tidligere har vi dekket klassekontakt, FAU-rep. i både skole og barnehage, SU-medlem i barnehage osv.

[Chablis]

Jeg er med i fau det var jeg i bhg og er nå på skolen
Speideren krever lite foreldreaktivitet foreløbig, i fjor da poden var med på fotball var mannen hjelpetrener.

Mitt inntrykk er at det er de samme som stiller opp

[banana]

Jeg er foreløpig den eneste som har svart at jeg ikke har og aldri har hatt verv. Det er for vår familie som helhet en sannhet med modifikasjoner. Mannen er med i SU. Jeg stiller opp på alt av dugnader så sant jeg er hjemme. Men jeg har noen helseissues som gjør at jeg ikke kan eller vil forplikte meg til å stille opp. Det handler om å sette grenser for meg selv i forhold til dagsform/periodeform.

Kanskje leser jeg noen av dere feil eller med vrangbrillene på, men jeg synes jeg merker en småsur undertone rundt "fraværende foreldre" og å "engasjere seg" kontra å "ikke engasjere seg". Det kan være plausible grunner til at man ikke påtar seg verv, altså. Det betyr ikke at man driter i hva ungene driver med, eller tar som en selvfølge at andre skal gjøre jobben for en. Det er mange måter å bidra på. En av mødrene i klassen bidrar på absolutt alt. Men sist hennes barn måtte hentes på skolen fordi barnet var sykt var det jeg som tok fri fra min jobb og gjorde det mens hun var på jobb. Det at noen bidrar etter evne i bakgrunnen betyr ikke at man er fraværende rundt å engasjere seg i barnas hverdag.

[Malama]

Det er mange måter å bidra på, og jeg har vel og merke ikke stemt, men jeg har altså heller ingen verv.

Ser for meg at det nok blir noe, ett og hitt og ditt og datt, men som du sier er det mange måter å engasjere seg på.

[Blå]

Jeg har ledet Samarbeidsutvalget i barnehagen og FAU på skolen og jeg har vært klassekontakt. Mannen er frivillig fotballtrener.

Akkurat nå har jeg ingen formelle verv, men jeg er engasjert i støtteapparatet rundt en av jentenes fritidsaktiviteter. Jeg har også vært med på en del spontanorganisering av klasseaktiviteter. Og jeg prøver å si ja når klassekontakter eller FAU ber om hjelp. Jeg tar vel min del og kanskje delen til en til, men jeg prøver å være bevisst på å ikke la det ta helt overhånd. Jeg vil ikke være vekke fra jentene hver kveld, fordi jeg skal på møter, selv om møtene er der for deres skyld. Nå nærmer vi oss ungdomsskolen og da regner jeg med å ta en ny runde med verv der.

Og ja, jeg kjenner meg igjen i at det er de samme foreldrene man treffer igjen og igjen. Samtidig så kan det bli en selvoppfyllende profeti. Jeg har opplevd noen organisasjoner der det var de samme som hadde drevet det lenge og der tonen var så intern at det var nesten umulig for andre å få hjelpe til, selv om de kanskje ønsket å gjøre en innsats.

[Polyanna]

Jeg har hatt (og har ) verv i barnehage og på skole, men inntil nylig ingenting i barnas aktiviteter. Nå også et styreverv i idrettslaget.

Mannen har hatt diverse trener/oppmann-oppgaver.

[celebelen]

Banana, jeg tror nok alle skjønner at det ikke er alle som kan ta på seg verv. Men det er forskjell på ikke å ha verv og ikke å stille opp på noe som helst. Hvis alle som ikke hadde verv hadde bidratt på det de kunne av dugnader og lignende, hadde det nok vært enklere å få folk til å ta verv også.

Det er nok mange som går igjen i ulike verv og komiteer. Jeg kan huske pappa kommenterte en gang at de nesten ikke husket hvilket styremøte de var på, for det var stort sett de samme som satt i styret i både kor og speider.

Hos oss er mannen FAU-representant, og har sittet i SU i barnehagen. Jeg har ingen verv i egenskap av forelder, men har hatt en del andre verv som politiker.

[Apple]

Det varierer light hvor mange verv jeg har, men har de siste årene hatt minst ett. Det varierer jo hvor mye jobb det er da. Akkurat nå er jeg kasserer for klassen, økonomiansvarlig for fotballaget og leder av 17. Mai- komitéen. Den siste er jo betydelig mer arbeid enn de to første.

[Ellisiv]

Jeg sitter i FAU og i foreldregruppa i sporten eldstejenta driver med.

FAU er ikke så forferdelig mye arbeid i grunnen. Å være i foreldregruppa i denne sportsgrenen derimot, er masse arbeid. Det går mange mange timer i uka. Det er stort sett greitt, og til tider gøy, noen ganger frustrerende.

Jevn fordeling?? Et lite øyeblikk, skal bare skru på lattermaskinen.... Nei du, ikke mye jevnt der, det er alltid de samme som sier ja.

[Addison]

Jeg svarte før jeg leste. Har ikke verv i fritidsaktiviteter nå. Men vi er med på alt av dugnader. Jeg og mannen har til enhver tid vært foreldrekontakt for en eller flere klasser på skolen, og i forrige barnehage var jeg FAU og SU representant i 7 år, de siste 3 som SU-leder. Når minsten starter i skolekorpset neste år, går vi nok inn med verv der også, regner jeg med.

[Billa]

Jeg sitter i skolens FAU på ørtende året siden ingen andre vil, jeg sitter også i skolens SU. Var i SU på ungenes barnehager også i sin tid. Mannen min er sponsoransvarlig i idrettslaget til ungene og formann i velforeningen. For egen del er jeg med i min fagforenings lokale kretsstyre og sitter i foreningens sentralstyre som leder for medlemmer med samme rolle som jeg har. Da måtte jeg si fra meg mitt mangeårige verv i valgkomiteen. I tillegg kommer selvsagt dugnader og annen felles innsats.

Jeg liker å være engasjert, være der jeg kan påvirke og å ta ledelse på ting. Samtidig er det fint for ungene å se at foreldre engasjerer seg på deres vegne.

Det er de samme jeg treffer på kunstgressdugnad og FAU, utdeling av reflekskampanjen på skolen og som lagledere for håndballen. At ikke alle har mental eller fysisk helse til å ta på seg verv eller bidra på andre måter er nå en ting, men jeg tipper at en del nok kunne bidratt noe mer og at deres barn egentlig er prisgitt innsatsen fra andre foreldre.