Krigshelter eller lovbrytere?

[Fargo]

Den som ser filmen om Max Manus kan muligens komme til å få et galt bilde av hvordan det var i Norge under krigen. Nå er egentlig ikke det så farlig, siden det er så lenge siden at 2. verdenskrig startet på sin ferd ut av historiebøkenes smule farvann. Ikke desto mindre kan det være verd å huske på at det var stort sett alle andre steder enn der hvor Max Manus, Kjakan Sønsteby og de andre i Oslo-gjengen oppholdt seg, at landet var i krig.

Nå er det opp til pengemakten å definere hvordan vi kollektivt skal minnes våre forfedre. Jeg er redd for at det blir som med makt ellers, den har en lei tendens til å samle seg. Norsk Film hadde makt til å sette filmen om Max Manus ut i livet, og brukte nesten 20 millioner kroner på foretagendet.

Filmen er flott og den gir sikkert er noen lunde rett bilde av Max Manus og resten av Oslo-gjengen som bedrev det som urbanisten Erling Fossen omtaler som "vellykkede guttestreker". Jeg håper Norsk Film finner mulighet til å støtte flere av de andre manusene som foreligger, og ikke bare Max Manus´.

Finanskrisen er over oss og vi søker etter andre helter enn dem som florerer rundt meglerbordene på dagtid og flanerer champagnebordene på kveldstid. Våre besteforeldre er stort sett vandret heden, og med dem vårt personlige minne om krigen som tok så mye.

La det være sagt at Norge ikke var klar til krig. 800 tyskere massjerte opp Karl Johan uten motstand. Tromsøoppvokste Halvdan Koht (Ap), en av landets største historikere gjennom tidene, var en skandale som utenriksminiser i Nygaardsvolds (Ap) regjering. Han var en av "gutta" bak det brukne geværs politikk. Han ville ikke ha noe av noen mobilisering, og det endte med at regjeringen la beina på nakken ut av hovedstaden. Norge var falt, trodde man i all sin enfoldighet i hovedstadens maktkorridorer. Disse var på denne tiden godt infiltrert av landets største advokatslekter, som mange tok overgang til Quisling.

Kongen kom etter, men hverken han eller stortingspresident C.J. Hambro (H), var så lysten på opplegget som regjeringen. Kongen ble nektet adgang til tyskvennlige Sverige, noen han aldri glemte. Dengang kronprins Olav forsøkte seg i 1940, aldri igjen. Ingen gjorde motstand mot tyskerne, uansett hvor regjeringen prøvde. Først da den kom til indre-Troms og Tromsø, ble fikk den offisielle Norge noen form for beskyttelse mot okkupasjonsmakten som rullet opp gjennom hele Østlandet som de hadde gjort det med Danmark og de ikke trengte å gjøre med Sverige.

Kongen og kronprinsen var to uker i indre Troms. Det sies at det fremdeles går levende beviser på det rundt om i området.

General Carl Gustav Fleischer var sjef for stridskreftene i Nord-Norge og fikk beskjed om regjeringens redselsfulle tafatthet 8. april 1940. General Otto Ruge stakk fra Oslo til Elverum før han stilte opp troppene i et veikryss. På det viset fikk han om ikke annet politikerne til å innse at de burde stikke i stedet for å forhandle med tyskerne. Ruge fant ikke tid til å gi ordre til sjefen i nord, han hadde nok med veikrysset sitt. Trønderen Fleischer var ikke mer tungnem enn at han mobilserte hele landsdelen.

Flesicher tok med seg 6. divisjonen fra Harstad. Altabataljonen kom de seksti milene til fots. Det var trøndere med, som var på eksersis i nord. Tyskerne forsøkte seg på Narvik, men gikk på krigens første tap. General Fleischer, håpløst utmannet og med elendig utstyr, holdt ut mot en tifold større hær i to måneder. Tyskerne fikk inn tropper fra Sverige, fritt og franko levert på LKABs jernbane til Narvik.

Fleischer var lenge den eneste norske generalen som hadde ført sine tropper i strid, og lenge den allierte generalen med seier over en seiersrik tysk arme.

Han holdt 17. maitale 1940 i Tromsø, som var nasjonens hovedstad i tre uker, og den falt regjeringen tungt for brystet. Han talte om en nasjon som hentet sine krefter i regionene og om at regjeringen burde bli i landet og kjempe videre hjemmefra. Redaktør Jaklin i Nordlys ga generalen godt med omtanke i lederen dagen etter. Regjeringen likte ikke talen, og tok Fleischer med seg til London. HMS "Devonshire" viste Tromsø og Norge akterstavnen 8. juni 1940.

Deretter rådet det fred i landet, vi var okkupert av verdens største hær. De hadde til slutt 400.000 mann i landet. 40.000 mann kun i Skibotn, et sted rundt 10 mil ut av Tromsø. Det bor og bodde omlag 400 stykker på stedet.

Motstandsguppene var mange, og aksjonene enda flere. De fleste historikerne er enige i at det er tre faktorer som har vært viktig i motstandskampen. Etterretning, krigseilerne og senkingen av Tirpitz. Dette var det sørlendinger, vestlendinger, trøndere og nordlendinger som for det meste holdt på med.

Det er mitt håp at pengemakten tar en kikk utenfor Oslo, om de skal finne gode historier å fortelle fra krigens dager. Der er det godt med materiale, og ovenikjøpet flere tragedier. Eller hvordan lukter det at mens det knapt falt en bombe på Østlandet, så regnet de ellers i landet?

Alle mennesker i Finnmark fikk pistolmunningen i ansiktet og ble bedt om å dra hjemmefra, mens de så at tyskerne satte fyr på hele fylket. Kirken i Alta er av de få bygninger som sto igjen. Bode ble jevnet med jorden, Narvik så ikke ut, og i Lofoten foregikk det uhyrligheter som få ønsker å høre om.

Fleischer da? Nei, regjeringen, nå i London, utnevnte ham til sjef for en kaserne i Canada. Ingen i forsvaret ønsket å ta jobben som forsvarssjef, den var jo trønderhelten fra Nord-Norges´ stilling. Til slutt fant de en major på en ambassade i Helsingfors. majoren spratt opp i gradene og overtok det brukne geværs regjerings forsvarspolitikk. Hjemme led folket, krigsseilerne fra vestlandet og sørlandet berget dem.

Han tok sitt liv 19. desember 1942. Han var en Norsk krigshelt som heldigvis ikke fikk oppleve at hans bataljoner aldri skulle få medaljer for sin innsats. Krigsseilerne fikk samme endelikt. Regjeringen kom hverken i generalens, soldatenes eller seilernes begravelser.

Medaljene stakk Oslo-gutta av med. Nå forsøker de å stikke av med historien også.

[Ru]

Jeg har lest. Jeg skal komme tilbake med en kommentar, for akkurat nå vet ikke helt hva jeg skal skrive ...

(Jeg er vokst opp med historier om Max Manus og lærte allerede i ung alder at gevær kan man skjule ved å ta tau i dem og gå på loftet og senke dem ned mellom kledningen og veggen. Og med røverhistorier om hva_det_nå_enn_var de holdt på med på Voss. Og med en morfar som drepte en tysker - for å overleve, og som vel aldri satt et ord om det.)

[Lykken]

Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.
Hva vil du fram til? At det er andre helter som det burde bli laget film om før Max Manus? At det kun var guttestreker og at den virkelige kampen og krigen foregikk andre steder enn på Østlandet? Ja, det gikk veldig hardt utover Nord-Norge, og det er selvfølgelig at andre "helter" som ikke burde glemmes. Men jeg synes da filmen uansett har sin verdi, og du skal heller ikke glemme at det foregikk mye motstandskamp i Oslo-traktene/resten av Østlandet også.

[Fargo]

Neida, vi er ikke såret i nord. Tviler på at de er såret i sør heller, eller i vest, i midten, eller andre steder. Det bare handler om at vi trenger flere stemmer enn de som utelukkende er konsentrert rundt hovedstaden.

Jeg gjør min lille protest mot tanken om å konsentrere alt rundt Oslo, som det sterkt tas til ordet for. Det er andre manus som har fått nei, og jeg mener det er litt av samme tanken bak det nå, som det har vært før.

[Kanutte]

I likhet med Tor Jonsson får jeg en emmen smak i munnen når det skal bygges bautasteiner over motstandsfolk under krigen. Ikke fordi innsatsen ikke skal berømmes, men fordi jeg vet at historien skrives av vinnere. Det blir så lett en kontrast mellom "de gode" og "de onde".

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Neida, vi er ikke såret i nord. Tviler på at de er såret i sør heller, eller i vest, i midten, eller andre steder. Det bare handler om at vi trenger flere stemmer enn de som utelukkende er konsentrert rundt hovedstaden.

Jeg gjør min lille protest mot tanken om å konsentrere alt rundt Oslo, som det sterkt tas til ordet for. Det er andre manus som har fått nei, og jeg mener det er litt av samme tanken bak det nå, som det har vært før.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Kanutte, her.

I likhet med Tor Jonsson får jeg en emmen smak i munnen når det skal bygges bautasteiner over motstandsfolk under krigen. Ikke fordi innsatsen ikke skal berømmes, men fordi jeg vet at historien skrives av vinnere. Det blir så lett en kontrast mellom "de gode" og "de onde".

Så har jeg lest meg opp på Tor Jonsson og har funnet ut at han må jeg jo skaffe meg til biblioteket. Takk for tipset, forresten!

[Explorern]

Bergenser og professor i retorikk Georg Johannesen fant i sin tid grunn til å presisere at "Jeg regner ikke Oslo som Norge". (Dagbladet 1998), fra Sitater, 2006.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Filmen er flott og den gir sikkert er noen lunde rett bilde av Max Manus og resten av Oslo-gjengen som bedrev det som urbanisten Erling Fossen omtaler som "vellykkede guttestreker".

Alle historikere har vel omtalt kronikken til Erling Fossen som bare vas?

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Neida, vi er ikke såret i nord. Tviler på at de er såret i sør heller, eller i vest, i midten, eller andre steder. Det bare handler om at vi trenger flere stemmer enn de som utelukkende er konsentrert rundt hovedstaden.

Jeg synes det er bra at noen stemmer kommer frem. Gjerne flere også. Jeg tror nok at vi som er nordfra må innse at en fjerdedel av Norges befolkning bor i Oslo og at derfor mye blir sentrert rundt Oslo. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av det at folk fra andre plasser (nord, sør, midt på eller vestfra) klager og syter hver gang noe blir plassert i Oslo. Når det er sagt er vel "Ni liv" en film om krigen og nordfra, så all historien har de vel ikke tatt?

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Explorern, her.

Bergenser og professor i retorikk Georg Johannesen fant i sin tid grunn til å presisere at "Jeg regner ikke Oslo som Norge". (Dagbladet 1998), fra Sitater, 2006.

Og det er ganske mange bergensere som på et eller annet tidspunkt har sagt at de ikke er fra Norge, men fra Bergen.

***********
Det er fascinerende hvordan alt som skjer i Oslo er landsdekkende, mens det som skjer i resten av landet er lokalnyheter.
Se f.eks. på da det var Giardia-utbrudd i Bergen. Slåes selvsagt stort opp i Bergen, minimalt på riksdekkende tv/avis.
Noen år senere er det mistanke om Giardia i Oslo. Det slås enormt opp og ekstra nyhetssending og i det hele tatt.

Jada, før jeg får alle østlendingene på nakken: Det er flere folk der borte og det er hovedstad, men likevel ...


mens jeg venter på krigen.

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Så har jeg lest meg opp på Tor Jonsson og har funnet ut at han må jeg jo skaffe meg til biblioteket. Takk for tipset, forresten!

Han har skrevet et dikt som jeg synes klinger så vakkert.

TIL EIN NAMNLAUS
Kven skal eg takke for alt eg fekk sjå
sola gå under og berga bli blå?
Kven skal eg takke for all denne æra
i dette å gå her og vera og vera?

Kven skal eg takke for det eg fekk li
så gleda fekk grunn å røte seg i?
Skogen har gøymt meg og jord har eg femnt,
men kven eg skal takke har ingen nemnt.

Kven er du, gjevar? Kvi teier du still?
Di ordløyse fører ein vantru vill.
Du namnlause gjevar, eg får ikkje fred
før eg kan takke for alt som laut skje……

Utdrag av Tor Jonssons dikt

[Pebbles]

Fargo har selvfølgelig rett i at det var ikke akkurat i Oslo folk fikk kjenne krigen på kroppen.
Her snakker vi om historiske fakta - og beskyldninger om såre, nordnorske følelser var da mildt sagt en besynderlig reksjon?

[Agent Scully]

På de 60 årene som er gått etter krigen har vi altså fått 2 filmer om motstandsfolkene, først Heroes of Telemark, og nå Max Manus. Jeg kan ikke si at jeg føler at vi er blitt overøst over filmer om dette temaet.

Jeg synes ikke samfunnet vårt blir dårligere av å dyrke disse menneskene som gjorde en innsats under krigen, med fare for sine egne liv. Men det betyr ikke at det ikke finnes mange andre historier som er verdt å fortelle.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.
Hva vil du fram til? At det er andre helter som det burde bli laget film om før Max Manus? At det kun var guttestreker og at den virkelige kampen og krigen foregikk andre steder enn på Østlandet? Ja, det gikk veldig hardt utover Nord-Norge, og det er selvfølgelig at andre "helter" som ikke burde glemmes. Men jeg synes da filmen uansett har sin verdi, og du skal heller ikke glemme at det foregikk mye motstandskamp i Oslo-traktene/resten av Østlandet også.

Jeg må si meg enig med Lykken.

Min far var motstandsmann, og aktiv i sin tid i Oslo, når han flyttet tilbakeTrondheim ble han bedt (anmodet eller fikk ordre) om ikke å fortsette her. For det var for gjennomsiktig, og Rinnan og hans folk for dyktige. Det var motstandsfolk her også, men det på langt nær som på østlandet. Det var vanskeligere å gjemme seg her.

Mine kilder er ikke historikere, men motstandsfolk i familie og omgangskrets. Flere som tilbragte år i fangenskap. En av de største "motstandsheltene" her i byen var en 17 år gammel gutt, som skaffet informasjon som var ekstremt verdifull, men reddet livet ved ren og skjer flaks og endte opp i England. Gutten endte senere opp som politiker.

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Explorern, her.

Bergenser og professor i retorikk Georg Johannesen fant i sin tid grunn til å presisere at "Jeg regner ikke Oslo som Norge". (Dagbladet 1998), fra Sitater, 2006.

Ja, og da var det vel bergenseren i ham som talte, og ikke professoren i retorikk.

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Og det er ganske mange bergensere som på et eller annet tidspunkt har sagt at de ikke er fra Norge, men fra Bergen.

***********
Det er fascinerende hvordan alt som skjer i Oslo er landsdekkende, mens det som skjer i resten av landet er lokalnyheter.
Se f.eks. på da det var Giardia-utbrudd i Bergen. Slåes selvsagt stort opp i Bergen, minimalt på riksdekkende tv/avis.
Noen år senere er det mistanke om Giardia i Oslo. Det slås enormt opp og ekstra nyhetssending og i det hele tatt.

Jada, før jeg får alle østlendingene på nakken: Det er flere folk der borte og det er hovedstad, men likevel ...


mens jeg venter på krigen.

Giardiautbruddet i Bergen ble da dekket i riksdekkende aviser. Jeg bor i Oslo, og fikk med meg hva som skjedde i Bergen både i aviser og på fjernsyn.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.

Jeg hadde blitt mer utfordret om det lå noe mer enn en følelse bak argumentet. Dette ble med veldig mye respekt å melde for Lykken, noe enkelt.

Jeg forstår jo at Østlendinger, og da spesielt de fra Akershus og Oslo blir provosert, men sannheten er nå en gang at mens de spilte radiooverført fotball med tyskerne så var det krig i nord.

Det må gå an å møte resten av landet med noe annet enn at "nå syter dere". Jeg sier ikke at det ikke fantes motstandsfolk rundt om i hele landet. Det jeg sier er at krigen var andre steder enn i Oslo. Krigens redsler er noe helt annet enn å sveive en ulovlig presse i en kjeller.

Til dem derfra som har en gammelonkel som var motstandsmann: Du vil ikke finne en eneste familie fra Finnmak som ikke fikk sitt hjem ødelagt av den brente jords taktikk. Du vil likeledes ikke finne en eneste familie i Troms og delvis Nordland, som ikke fikk tvangsinternert finnmarksfamilier i sitt hjem. Alle, absolutt alle, ble merket av krigen på en måte som ikke forstås i hovedstaden.

I de aller fleste hus, som altså ikke var brent, bodde det tyskere i husets beste avdeling, så bodde de opprinnelige i kjelleren sammen med de tvangsinternerte fra Finnmark.

I dag, to generasjoner senere, ligger Finnmark fremdeles delvis i ruiner. Hammerfest var før krigen en av landets vakreste byer, et velstående samfunn.

Du vil knapt finne en familie på sør- og vestlandet som ikke sendte sine kjæreste verdier til Shetland i skytteltrafikk. De satset sine båter og menn på et foretagende som i ettertid ikke er blitt påaktet på en måte som det burde.

Krigsseilerne da, de som ga oss "Look to Norway"? Over 1.000 av dem døde i strid, de var med på hver eneste allierte operasjon, men fikk ikke oppreisning. Dem om overlevde fikk heller ikke krigspensjon.

Selv sitter jeg nå 10 kilometer utenfor sentrum av landsdelshovedstaden i nord. Ubåtnettet ligger i fjæra, og jeg ser over til der hvor Tirpitz ble bombet - noe som var en avgjørende vending i krigens gang. Selvfølgelig har også jeg folk i familien min som både var soldater, motstandsfolk, som ble skutt og som mistet verdier i krigen. Det gjør meg på ingen måte unik.

Til filmen. Joda, vi har filmen om Jan Baalsrud. Det var en god film, og den måtte komme. Hans flukt, faktisk via en overnatting på vår families hytte, er en episk historie som ble filmet for 51 år siden. Forøvrig omhandler filmen en østlending som blir forrådt av nordlendinger - som filmen behørig får fram.

Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier, og omtaler stemmer derfra som "syting og klaging", så vil vi ha en konflikt gående i dette landet. Og etterhvert som det økonomiske tyngdepunktet stadig flyttes ut av hovedstaden, så vil dette bare forsterke seg.

Fargo, du skriver så godt. Dette er en del av historien som sjeldent er fremme i dagen. Tror nok aldri folk fra Oslo vil skjønne hva som egentlig foregikk nordpå under krigen. Takk for at du opplyser oss!

God jul forresten.

[Pusurkine]

Jeg har ikke sett filmen, og er heller ikke sterk i hsitorie, men filmen gir seg vel ikke ut for å fortelle en om Norge i krig, men snarere noen av de som var i motstandsbevegelsen.

Jeg vet ikke hvilke motstandsaksjoner som ev foregikk rundt i Norge, men jeg antar at den tyske ledelsen satt sentralt på østlandet og at mye av det strategiske skjedde der, dvs strategiske tyske personer og nordmenn som var på tyskerenes side (eks Quisling). Det er vel også derfor naturlig at det var en aktiv motstandsbevegelse her.

Jeg tror de fleste vet at Nord-norge led hardt, og det ble mange ofre for krigen i den landsdelen, så det kunne være relevant med en film som beskrev de menneskelige lidelsene som fant sted, og hvordan det har påvirket landsdelen etterpå, men det blir liksom en helt annen film.

Så vidt jeg vet ble nord-norge i stor grad bombet fra luften og vannet, noe som kanskje gjør det mindre relevant med strategisk aksjoner i det området?

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Jeg vet ikke hvilke motstandsaksjoner som ev foregikk rundt i Norge, men jeg antar at den tyske ledelsen satt sentralt på østlandet og at mye av det strategiske skjedde der, dvs strategiske tyske personer og nordmenn som var på tyskerenes side (eks Quisling). Det er vel også derfor naturlig at det var en aktiv motstandsbevegelse her.
...
Så vidt jeg vet ble nord-norge i stor grad bombet fra luften og vannet, noe som kanskje gjør det mindre relevant med strategisk aksjoner i det området?

Det er jo julaften, og jeg skal ikke dra denne veldig langt. Jeg er enig i mye av dem som skrives forøvrig i denne innlegget, og vil vel egentlig bare opplyse om at det egentlig ikke foregikk så mye strategisk for krigens gang i Oslo. Det er det som er ponget mitt. Tyskerne ville ha fisk, hvalolje og ikke minst stål. Oslo hadde ingen av delene. Resten av landet hadde rikelig.

Det var ingen stor motstandsbevegelse i Oslo, men dem som var med har jaggu fått berettet om sin kamp i ettertid. Klart vi som nasjon er stolte over samlet innsats under krigen, det skulle da bare mangle - selv om vi vel må innrømme at hovedstaden falt litt for raskt og enkelt til at ettertiden helt skulle la være å undersøke hva som egentlig skjedde.