Har ste-besteforeldre "plikt" til å behandle biologiske og inngifte barnebarn likt?

[Gaia]

Jeg leste dette innspillet i Aftenposten i går og har tenkt mye på det i etterkant. Vi har ikke denne problemstillingen i vår familie. Begge foreldreparene er skilt men de inngifte besteforeldrene behandler både ste-barnebarna og biologiske barnebarn helt likt. Vi har også personer i omgangskretsen som har opplevd at foreldrene til nye partnere har tatt i mot nye barnebarn med åpne armer og har omtalt seg selv som bestemor/bestefar fra paret har flyttet sammen.

Samtidig så mener jeg at man ikke kan kreve av noen at de skal være like mye bestemor eller -far for inngifte barnebarn, som det de er for barnebarn de har kjent hele barnets livet. Å avvise dem totalt er helt klart veldig dårlig gjort, men å kreve full likestilling er (nesten) like urimelig, syns jeg. Spesielt i de tilfellene der barne allerede har to (eller flere) sett med fungerende besteforeldre syns jeg ikke det er rimelig å bli så sint som det innskriveren gir uttrykk for at hun er.

Nå er jeg litt av den skolen som mener at man kan forvente (og kreve) mer av egen slekt enn av inngiftet slekt. Ikke minst fordi jeg har sett en rekke eksempler på at man kan ha verdens beste forhold til svigerfamilien helt til det blir brudd.

[Trulte]

Det er helt opp til besteforeldrene. Men når alle er sammen synes jeg det hadde vært vondt om de kom med en oppmerksomhet til biologisk barn og ikke til ikke biologisk dersom begge var småbarn.
Men å ta med hjem, på turer og overnatting der de har ansvaret, der må de få lov til å kun konsentrere seg om biologiske barnebarn.

[leliane]

Jeg leste innleggget og må si at jeg stusset litt.

Klart mammaen er sår. Det er vondt å se på forskjellsbehandling. Men samtidig skjønner jeg ikke helt problemet. Ungene har jo "ekte" farmor og farfar i livet sitt. Hadde de ikke hatt det, hadde jeg forstått sårheten til fulle.

Jeg synes mammaen blander kortene og forventer for mye av ste-besteforeldrene.

[Fibi]

Om jeg en dag får både biologiske, og ste-barnebarn, så kommer jeg til å behandle dem helt likt. Selv når det gjelder overnatting osv. Noe annet er utenkelig for meg. Selv om ste-barnebarna har egne sett med besteforeldre, så kan det ikke være noen god følelse å se/høre at stesøsknene får en annen behandling. Stesøsken er jo søsken i praksis, og bør derfor (etter min mening) behandles likt, enten de har egne besteforeldre eller ikke.

[Snippa]

Jeg synes det er helt greit at de ikke behandles helt likt.
Total avvisning eller total mangel på interesse ville jeg reagert på.
Mine to eldste har altfor mange sett med besteforeldre. Helt greit at de ikke får oppmerksomhet og gaver i bøtter og spann av stebesteforeldrene i tillegg til biologiske. Hadde de ikke hatt biologiske, hadde det vært noe annet.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Om jeg en dag får både biologiske, og ste-barnebarn, så kommer jeg til å behandle dem helt likt. Selv når det gjelder overnatting osv. Noe annet er utenkelig for meg. Selv om ste-barnebarna har egne sett med besteforeldre, så kan det ikke være noen god følelse å se/høre at stesøsknene får en annen behandling. Stesøsken er jo søsken i praksis, og bør derfor (etter min mening) behandles likt, enten de har egne besteforeldre eller ikke.

Denne damen hadde vært sammen med mannen sin i 3 år. Hvilket for mange i besteforeldregenerasjonen ikke er veldig lenge. Kanskje har de forholdt seg til ste-barnebarn tidligere - hvem vet. Jeg forstår at det kan være vanskelig, jeg. Kanskje de er redd for å gå utover sitt mandat og trø i de biologiske besteforeldrenes bed, til og med.

Jeg er ikke for forskjellsbehandlingen som angivelig utøves her, og jeg synes nok at man burde strekke seg langt for å unngå dette (det vet jeg at jeg ville gjort), men for meg er det forståelig at prioriteringen på f eks tid blir som den blir, all den tid barna faktisk har biologiske besteforeldre som allerede er hjertelig tilstede.

[Lykken]

Jeg synes hun overreagerer og lager et problem i forholdet som ikke trenger å være så stort. Barna hennes var ganske store når hun kom inn i bildet, og det er klart at svigerforeldrene har et annet forhold til sine ekte barnebarn som de har fulgt fra fødselen av. Barna hennes har jo egne besteforeldre som fullt ut bør fylle denne rollen, i tillegg til en far, så mannen hennes med familie har heller ikke den rollen å fylle.
En annen ting er at man bør tilstrebe lik og hyggelig oppmerksomhet i familiesammenkomster og at det er naturlig å gi julegaver og sånt, men i dette tilfellet synes jeg det er drøyt å forlange lik involvering.

[Esme]

Jeg er enig med alle i denne tråden, jadda, her er jenta med egne meninger.

Jeg er enig i at besteforeldrene ikke kan gjøre forskjell når både "ekte" og "ste"barnebarn er tilstede. Det er jo uhøflig om det er naboens barn også. Og så synes jeg at det er uhøflig å gjøre forskjell om det er både ekte og ste-barnebarn i samme barneflokk.

Men i dette tilfellet gjaldt det barn som ikke har halvsøsken som er ekte barnebarn. Og da synes jeg at det må være opp til besteforeldrene hvor tett de ønsker å knytte seg til barna. En annen ting er jo også at det tar tid å få følelser for barn også, besteforeldrene må få tid på seg, det kan være at det endrer seg da. Men jeg synes jo det er rart at som besteforelder så er du forventet å være like opptatt av barna til noen som sønnen akkurat har giftet seg med.

Det hadde ikke jeg vært heller tror jeg, selv om jeg antagelig ikke hadde gjort forskjell mellom et ekte barnebarn og dennes halvsøsken.

[Tjorven]

Jeg leste artikkelen og syntes at Frode Thuen svarte godt. Disse stebesteforeldrene har jo ikke fått så mange årene på å bli kjent med "barnebarna". Det er jo også et forhold som må få utvikle seg over tid. Så kanskje blir det likere på sikt.

Denne moren får ikke all verdens med sympati fra meg. Mine barn blir heller ikke helt likestilt med noen av sine søskenbarn enda dette er rett biologisk linje. Jeg synes ikke det er så rart. Vi bor veldig langt unna og dette andre barnebarnet ser besteforeldrene sine hele tiden. Da er det ikke så rart at de får et tettere forhold og dermed prioriteres litt.

[Pelle]

Det finnes ikke et gyldig svar på dette. Min kusine på 35 ble samboer med en mann som hadde en datter på 16 som bodde hos moren. Besteforeldrene mine har møtt henne ved flere (men under 10) anledninger, men ikke på fast basis. Når alle er samlet får også hun en oppmerksomhet, men at hun ellers skal behandles som oss andre barnebarn ville blitt rart i den settingen. Synes jeg.

(Og det går tydeligvis begge veier. Nå er hun eldre og samboer, men vi har jo aldri møtt samboeren. Og når de fikk barn ble jo ikke ine besteforeldre invitert i dåpen. helt ok, har jo ikke sett henne på en del år.)

[Gaia]

Man kan jo snu det litt på hodet også - kan man forvente at foreldrene til ens eks-mann behandler ens nye barn likt med sine biologiske barnebarn, som da er storesøsken til dette nye barnet? Her tror jeg at de aller fleste mener at svaret (i de fleste tilfeller) er "nei"?

[Gaia]

Er det lov å si at man syns at innskriveren virket som en kontrollerende "bitch"?

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Er det lov å si at man syns at innskriveren virket som en kontrollerende "bitch"?

Hun ville sikkert sagt at hun var "løvemamma"...

[Gaia]

Løvemamma? Er de kjipe tisper? (Hva heter egentlig feminint kattedyr og hvorfor er ikke det et skjellsord? :avsporer: )

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Løvemamma? Er de kjipe tisper? (Hva heter egentlig feminint kattedyr og hvorfor er ikke det et skjellsord? :avsporer: )

Nei nei :iler til: - men hun mener vel bare hun står opp for barna sine, tenkte jeg! Jeg er enig med deg i at hun virker kontrollerende...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Er det lov å si at man syns at innskriveren virket som en kontrollerende "bitch"?

Det er jo vanskelig å synes noe ordentlig om noen ut fra ett innlegg, men det gir jo et inntrykk likevel, og på meg virket hun som at hun er en av disse som aldri evner å se saken ut fra noen som helst annen vinkel enn sin eller barna sine. De pleier å kalle seg løvemammaer ja.

[Gaia]

Åh. Det forklarer saka. Løvemamma er altså negativt ladet. :Skriver meg bak øret:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Åh. Det forklarer saka. Løvemamma er altså negativt ladet. :Skriver meg bak øret:

Jeg tror ikke de er negativt ladet i det hele tatt, mange oppegående som sier at "da ble jeg løvemamma" etc uten at det er noe som helst feil på det.

Men disse damene som er sånn supersår på egne og barnas vegne til støtt og stadighet kaller seg også løvemammaer.

[nolo]

Mine foreldre behandler ikke min manns særkullsbarn og de mannen og jeg har sammen likt, og det syns ikke jeg er rart. Mannebarna har to sett besteforeldre , og var bare hos oss i helger, og var forholdsvis sjelden med mine foreldre. (Vi bodde langt vekke fra dem da særkullsungene var små.) Hadde særkullsbarna bodd med oss hadde selvsagt saken stilt seg annerledes. Min svigermor behandler sitt stebarnebarn på linje med de andre barnebarna, men dette barnet bodde fast hos sønnen henns fra det var fem.

Det jeg vil frem til er at det kommer an på situasjonen, på alderen til ungene og flere andre faktorer.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Åh. Det forklarer saka. Løvemamma er altså negativt ladet. :Skriver meg bak øret:

Nei, det trenger ikke det ikke nødvendigvis å være! Det er bra å stå på krava for barna sine i mange sammenhenger, men poenget mitt var at alt er relativt og at vi ser forskjellig på ting.