Skravling på konsert

[Enhjørning]

Jeg var på konsert i går, og Nik Kershaw ga et fantastisk show med masse gromlåter fra både ny og gammel tid, lyden var upåklagelig - beste lyden jeg noensinne har opplevd på Rockefeller! - og vi koste oss etter beste evne.

Men: Hva i alle dager er det med mennesker som betaler seg inn på konsert for å stå og skravle!?

I går måtte vi faktisk flytte oss fra kremplassen bak miksebordet, fordi det sto to kvinnfolk rett ved som snakket konstant. Og siden de var på konsert, måtte de jo snakke høyt for å høre hverandre ... Makan til skjærende stemme på den ene av dem, jeg ble pissesur etter godt og vel halve konserten og gikk fremover i lokalet. Mer engasjert publikum der, men dårligere lyd. Og de var ikke de eneste, bak i lokalet var det rene pubstemningen med masse småprating som forstyrret de roligere låtene og gjorde at det var vanskelig å få med seg det Nik sa fra scenen.

Det er ikke første gang. Jean Michel Jarre-konserten ble litt ødelagt for mannen og meg. Til gjengjeld fikk vi vite alt om samlivsproblemene til damen bak oss og hadde full kontroll på hvilken stor dust eksen hennes var ... Som om ikke det var nok: Foran oss sto det to tøffinger som drakk seg fullere og fullere og slo kjempemorsomme vitser om Jarre og musikken hans.

For ikke å snakke om han som var "kjempefan av Queensrÿche" og endte opp med å henge over skuldra på meg og fortelle meg hvor fantastisk jeg var. Mens jeg var opptatt med å prøve å få med meg hva Tate sa om "American Soldier".

Herregud, finn dere en pub! Det er mye billigere for dere, og så får vi som er genuint interessert i musikken nyte konserten i fred!

Hva er greia?
Er jeg sur og snerpete, eller er skravling på konsert en like stor uting som skravling på kino?
Må man bare forvente å få høre alt om eksen eller de nye felgen på bilen til de som står rundt en?
Og ikke minst: Hvorfor betaler noen flere hundre kroner for en konsert når de ikke er det minste interessert i det som foregår på scenen?

Enlighten me ...