I disse jakttider

[Ru]

Jeg har notert meg at det finnes mennesker som ikke synes noe om jakt. Hvorvidt det gjelder bare søte små harepuser eller om det gjelder alle typer vet jeg ikke, men ettersom FPs brukere stort sett er oppegående har jeg utelukket harepus-teorien.

Jeg har full forståelse for at man kanskje ikke ønsker å diskutere temaet, at det blir for opphetet diskusjon og at prikkene kommer til å hagle. Likevel forsøker jeg meg på denne tråden.
I min familie har man alltid drevet med jakt. Unger har fått være med om de ville, spesielt ettersom det er mye småviltjakt på snaufjellet har dette vært særs barnevennlig. Det gir jo fantastiske naturopplevelser, og slik jeg ser det er det mye nyttig lærdom i å være med. Det handler jo ikke om å gå ut og skyte et dyr utelukkende fordi det er gøy å skyte. I så fall drar man på skytebanen ...
Det handler om å lære om naturen, lære at kjøttet vårt kommer fra dyr som en gang var levende, lære om hvordan foret spiller inn på smaken, at vi ikke skyter mer enn en viss kvote fordi man må bevare bestanden osv.

Mange barn i dag vokser opp med pene billedbøker med bilder av dyr. Om du har en, finn den frem. Bla opp en hund. Bla så opp en hest. I så godt som alle tilfeller er bildene slik at dyrene ser ut til å ha samme størrelse ... Og dette påvirker ungene; En venninne av meg er vokst opp på gård som også er besøksgård. De får stadig besøk av unger som får bakoversveis når de ser hvor store kyr og hester er. Det har kanskje ikke noe med jakt å gjøre, men det er et poeng likevel. Det blir færre gårder, og mange er godt store før de ser en sau første gang ...

Jeg kjenner ingen, i hvert ikke noen som har sagt høyt, at de i mot jakt. Jeg er oppriktig interessert i hvorfor man er i mot jakt. Jeg skjønner jo de som er veganer/vegetarianere som ikke spiser kjøtt og bruker sko med skinn og lær - noe annet er de som gladelig tar seg en elgstek (om slike finnes). Jeg vil gjerne lære mer, så jeg håper at det er noen som tør å si hva de mener?

[Inagh]

Jeg ser på jakt som en naturlig beskatting av naturen. Jeg tror at de fleste som driver jakt er oppriktig opptatt av natur, dyrevelferd og at de kjører en høyst profesjonell linje hva skytevåpnene angår.

På samme måte ser jeg på slakt av gårdsdyr. Så lenge det foregår på en måte som er til minst mulig stress og ubehag for dyret, er det en naturlig del av det å ha dyrehold.

reget av en oppvekst på bondelandet og glad i både kjøtt og dyr:

Jeg er for jakt. Men spiser jeg elg i noen form? Neida. Grunn? De ser så menneskelige ut i øynene at jeg får meg ikke til det.

[Hjertensfryd]

Eg blei og nysgjerrig på kvifor enkelte synes jakt er så fælt, etter å ha lest nokre andre trådar i dag. Det har jo sine grunnar til at ein jakter på enkelte dyr og det er ikkje berre til å skyte vilt heller. Bruk som har fellingsløyve får jo tildelt så og så mange dyr for året. Eit tal som vil variere etter som bestanden av dyr aukar eller minkar.

Inntil vidare så er det ingen som jaktar i vår nærmaste familie, men både pappa, morfar og onkel var ute før. Einaste våre ungar no er med på er slakting av våre gårdsdyr. Og for dei så er det heilt naturlig at slik er det berre.

[Retz]

Jakt virker både spennende og interessant, og det er helt sikkert et adrenalinkick av dimensjoner når man treffer! Møtte noen meget sympatiske unge jegere sist jeg var i fjellet, de hadde skutt ryper og harer og var sjarmerende oppglødde over fangsten sin. Kunne godt tenkt meg å prøve, men dette er en av de få aktivitetene leddgikten setter en stopper for. Jeg bør ikke håndtere noe våpen.

Definitivt for jakt.

[-ea-]

.....

[Mjau]

Jeg uttaler meg som regel når temaet jakt kommer opp her inne. Og det overrasker meg like mye hver gang at det her inne finnes så mange som misliker jakt så sterkt til tross for kunnskap om dyrevelferd og alt som er.
Det er strengt nødvendig med jakt om man vil unngå at vilt sulter ihjel, fordi det er for mange av dem.

Jakt er en kjempefin hobby, i alle fall når man ser bort i fra hvor mye tid som kan konsumeres i løpet av et år på jakt. :jegerfrue:
I år har han vært veldig lite på jakt. Men var to dager nå i elgjakta. På mandag var han ute og gikk i skogen i seks timer sammen med bikkja. De storkoste seg med gåing, speiding, bål, kaffe, matpakke, sosialt samvær med andre karer som det er i dette jaktlaget. Det ble ikke skutt en eneste elg denne dagen, men mannen min kom hjem med en kjempefin opplevelse i lomma uansett. Rekreasjon fra et travelt hverdagsliv. Fine naturopplevelser, og stiv og støl.

Dagen etter ble det felt tre elg. Den dagen var mere stress egentlig, fordi det fører med seg veldig mye jobb når man feller et dyr. Slakting og flåing, og ikke minst det å få dyret ned fra stedet det ble skutt.
Det som var hovedgreia med den dagen var at hunden vår hadde tatt ut elgen. Det er med andre ord ikke dyret som er det viktigste for jegeren stort sett. Det er hele opplevelsen. Og så får man heller se på det som en bonus at man er med på å gjøre naturen en tjeneste, og muligens litt kjøtt i fryseren.

Jakt er naturlig, vi har gjort det i all vår tid så langt jeg vet, det er nødvendig. Og det er tullete å være i mot noe som er så bra og ikke minst fornuftig.

Se så koselig de har det:

[gullet]

Jeg er absolutt for jakt og skjønner at vi må beskatte bestandene av de forskjellige dyrene.

Men jeg vil ikke være med på det selv.
Jeg er redd for våpen, er redd for lyden av skudd, hater lukt av blod, blir kvalm av tanken på å flå dyret, partere det osv.

[Frøydis]

Fineste Tika.

Jeg er også for jakt, men driver ikke med det selv.

[Carrera]

Jeg er for jakt, både pga dette med å holde bestandene i sjakk, samt dette med maten. Enkelt og greit.

Jeg har derimot ikke noe ønske om å være med på selve jakten. Jeg blir helt henført når jeg ser levende flotte dyr ute i marka, og jeg ønsker ikke å se dyret bli skutt. Har riktignok vært med på rypejakt, og sett fugl bli skutt, men det er noe annet når det er en hel flokk og en går i bakken. Dessuten så er jeg ikke like fasinert av fugl som av elg feks.

Jeg var med ut og så elgen de kom hjem med i går. Det gjør meg ingenting å se et dødt dyr. Da er det dødt liksom. Men jeg trakk meg rolig tilbake da de skulle henge den opp for så å snitte opp og ta ut innvollene. Det er noe jeg ikke takler, hverken synet eller lukta. Ikke liker jeg synet av et flådd dyr heller, så jeg holder meg unna frem til det ligger på middagsfatet mitt

[Hulda]

Jeg synes ikke om jakt pga at det virker som at det er selve drepingen som er så om å gjøre. Skadeskutte dyr og fyll blant jegerne.

Er også veldig klar over hvordan de har det på slakteriet desverre.

Jeg spiser jo kjøtt (utenom vilt og sau), og er jo klar over at de bøter med livet.
Men jeg liker ikke å tenke på det, selv om at jeg faktisk er fra landet...

De ville dyrene har det vel best før de blir skutt da, såfremt de ikke blir skadeskutt.

Så hater jeg bildene i avisen av døde, blødende hengende dyr med innvollene i hauger.

[Hulda]

Jeg jakter med kamera forresten, mye koseligere det.

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av Hulda, her.

det virker som at det er selve drepingen som er så om å gjøre. Skadeskutte dyr og fyll blant jegerne.

Mener du virkelig det? Dette er veldig langt fra den jaktvirkeligheten jeg er i befatning med, som er mye mer som den Mjau beskriver.

[Kitty Bastard]

Jeg har røtter i mangt et jaktlag, og hvis noen ikke er gode nok til å skyte, så får de ikke skyte. Drikker de under jakta, så får de ikke være med, punktum.

Det handler virkelig ikke om "drepingen".
Nå dreper ikke jeg annet enn fisk (noe jeg har blitt trent godt i), men det er mye av det samme. Det kan være sosialt - jeg og svogeren min har hatt mange, lange rare samtaler mens vi venter på napp, og det kan være behagelig ensomt, bare meg på den hemmelige brygga med stanga og mange tanker. Spennende er det også, plutselig napper det og du er aldri helt sikkert på hva eller hvor stort før det er oppe.
Jeg mista en DIGER makrell her i sommer. Holdt på å hoppe over bord av irritasjon.

Sånn sett så er fisking verre enn jakt, forøvrig. Fisking er jo direkte seigpining.
Fyll og fjas er også mye oftere involvert.

[Tjorven]

Jeg klarer ikke engang å drepe en veps, så det er helt utelukket at jeg skal kunne skyte et stort dyr. Jeg synes rett og slett for synd på dem.

Jeg synes dog ikke at det er særlig komplisert at andre jakter.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Hulda, her.

Jeg synes ikke om jakt pga at det virker som at det er selve drepingen som er så om å gjøre. Skadeskutte dyr og fyll blant jegerne.

Om jeg hadde observert tilsvarende blant de jeg kjenner som jakter, så hadde sikkert jeg også endret mening. Kan man ikke skyte, og er man bare med for å drikke, så får man la være.
Heldigvis er ikke dette noe issue i min familie. De tar seg gjerne en øl når de er tilbake fra tur, og sovner like gjerne før de er halvveis.

[Dronningen]

Jeg forstår jakt hvis man må, for å holde en bestand nede, et dyr er farlig for befolkningen, eller man mangler mat et.c. Å ta liv bare for" fornøyelsens skyld", det blir veldig fjernt for meg. Kosejakting, liksom. Og aktiviteter som fisking for å slippe ut igjen derimot, ser jeg på som mishandling. Hva slags logikk er det?

Å skyte en elgkalv høres for meg verre ut, enn å skyte en voksen elg som går alene. Er ikke morsinstiktet hos dyr veldig sterkt? (ja sånne tanker har jeg)..

[007]

Jeg bor på landet der det er mye hjort. Hjorten gjør enorm skade og ødelegger både barskog og beitemark for husdyr. Så her blir det jaktet på hjort, naturlig nok. Noe jeg er for, i og med at hjorten gjør skade, at bestanden må holdes nede og at både kjøtt og skinn benyttes.

[vixen]

De fleste jeg kjenner som jakter ser på det som nyttig både for bestanden og for matkjelleren. I tillegg er det sosialt, trening, flott natur og litt spenning. Jeg er sjeleglad når jeg får viltkjøtt fra svogeren min. De bruker nesten bare vilt som kjøtt de. Lager kjøttdeig, pålegg, stek, gryter osv osv. Veldig godt. Jeg er ikke vegetarianer og er jo dermed avhengig av at noen tar livet av dyret for at jeg skal spise kjøtt.

[rine]

Jeg synes jakt er greit. Jeg spiser jo både reinsdyrsteik og hjortemedaljonger, så noe annet ville jo vært merkelig. Jeg liker ikke å se dyr bli drept og ha det vondt- grøsser når jeg ser en krok i en fiskekjeft - og ville neppe gått på jakt selv, men jeg lever fint med at andre gjør det. Pelsdyrhold, derimot, synes jeg er helt unødvendig, men det er jo selvsagt en helt annen diskusjon.