Det ble så stille i huset ...

[Carrera]

i 2003 så flyttet en blå liten fjærkledd liten fyr inn til oss. En nydelig undulat som fikk navnet Pluto.

I 11 år har han underholdt oss fra plassen sin på kjøkkenet, med et utall av lyder. Han etterlignet i sin tid meldingslyden på gamle Nokiatelefoner, til min store frustrasjon. Her trodde jeg at jeg fikk masse meldinger, og så var det bare Pluto.

Han ble også en kløpper på å etterligne lyden av røykvarslere med dårlig batteri. Vet ikke hvor mange ganger jeg gikk fra røykvarsler til røykvarsler for å fine ut hvilken som måtte ha nytt batteri, for så å ende opp på kjøkkenet.

Pipelyden på komfyren lurte han oss også med.

Onsdag morgen sto vi opp her, og alt var normalt. Pluto satte i gang med god morgen sangen sin når vi kom ned, og alt var som det skulle.
Så står storesøster på kjøkkenet og smører matpakke. Jeg er på stua. Telefonen til storesøster ligger på stua, og setter plutselig i gang med vekkeklokka.

Jeg hører fuglen flakse til, og tenker ikke mer på det før jeg hører et fortvilt "mamma" på kjøkkenet. Jeg går dit, og der står storesøster med en død fugl i hånda...

Hun hadde sett han flakse til da vekkeklokka satte i gang, og så datt han nedi buret. Død...

Det høres jo unektelig litt komisk ut...skremt til døde av en vekkeklokke. Men nei, han må ha vært svekket på noe vis. Han var jo vant til både høye og brå lyder. Men han var jo en gammel gutt, så jeg tenker det var alderen.

Ja, han var "bare" en fugl, men du verden så godt det merkes at han ikke er her mer. Det er så stille og rart. Ingen gladlyder fra kroken hans, og buret bare står der, sørgelig tomt. Rart det der, men man blir veldig glad i disse små skapningene.