New York Times om motefenomener, kollektiv individualisme og trend

[Tallulah]

På bussen i dag tidlig leste jeg en interessant artikkel om et motefenomen som brer om seg i det hippe, småbohemske (men også dyre) området Park Slope i Brooklyn. Det er en artikkel som tar utgangspunkt i et motefenomen som brer om seg blandt mødrene i bydelen; nærmere bestemt en spesiell type tresko og en bred stropp man kan feste på vesken sin. Det er jo ikke uvanlig at man kan få sånne motefenomener innen en gruppe, man ser det jo her også (veldig godt illustrert av NRK i den Løkka-mamma-sketsjen). Men de gjør en analyse av det, og det er interessant at det ses på som mye mer positivt å kle seg likt som naboene, enn det kanskje gjøres her hjemme, hvor det ofte latterliggjøres. Samtidig; disse to tingene er klare klassemarkører, siden ingen av dem er billige: skoene koster opp mot 4000,- og stroppen over 1000,- Så selv om den ser ut som en hippiesak fra sekstitallet, og deler av summen går til veldedighet, så er det absolutt bare noe en gruppe har råd til.

Jeg savner virkelig god mote- og trendjournalistikk i Norge, som går litt mer i dybden og som linker til andre fenomener, som at kvinner i større grad har gått over til (tekniske) ryggsekker enn dyre designervesker. Inkludert meg selv. Også ser de på hvorfor. Hvorfor greier ikke moteindustrien å komme opp med it-veska lenger? Vil denne stroppen redde veska?



Kanskje ikke så mye å diskutere, men hvertfall en anbefaling av to interessante artikler (også sett opp mot koseklær-tråden, faktisk).