"Du tar vel ikke bilde av de fine blomstene, med det svære, stygge apparatet ved siden av, vel!?"

Ernie var litt sjokkert og litt oppgitt over kona, som ikke hadde vett på å rydde unna skrotet, før hun foreviget det vakre, lille stykket Nederland som kom på døra vår fredag.

Men jo, jeg gjorde det. Helt bevisst tok jeg bilde av tulipanene, side om side med forstøverapparatet, som i fotograferende øyeblikk var med på å gi dagens første dose pustemedisiner, til en liten kar, som etter ei lang natt pustet som en traktormotor uten olje.

Et vakkert lite stykke Nederland, side om side med en del av vår egen flik av Nederland.

For dere som ikke er kjent med historien om Nederland, så ligger den her.

Nå skal jeg være den første til å si at vår egen lille bit av Nederland jaggu er vakker han med.

Men det er deler av vårt Nederland som ikke er så fint, deler av Nederland jeg innimellom har lyst til å pælme i veggen mens jeg brøler av mine lungers fulle kraft... Mine lunger trenger ikke daglige doser av medisin fra en Nederlandsmaskin for å kunne brukes skikkelig.

Og mens jeg sitter her og skriver om Nederland og pustemedisiner, hører jeg på en liten kar som trekker pusten med mye møye og stort besvær. Traktormotoren har fått smurt seg - nå har kaffetrakteren tatt over i bystet på ungen, etter surklinga å dømme, er det snart tid for kaffe.

Jeg har kaffe i koppen. koppen er i ferd med å bli tom, kaffen varmer i brystet mitt, på vei ned mot magen.

Forhåpentlig får Lillemann snart ei hostekule, så han blir rød som en nederlandsk tulipan, men så han blir kvitt kaffen som trakteren i brystet utrettelig brygger.

Life does not exist of Milestones. Life exists of Moments.

Fredag - jeg kom hjem fra trening. På kjøkkenbenken lå en innpakket bukett blomster, levert på døra mens jeg var borte, tatt i mot av Ernie, som ville jeg skulle ha gleden av å pakke ut.

Et vakkert lite stykke Nederland lyste mot meg. (Avsender, ei like vakker dame fra sør i landet.)

Life excists of Moments.