Moren min hadde en fugl som skulle henges i vinduet. Helt fra jeg kan huske har lillesøsteren min og jeg kranglet om hvem som skulle ha denne fuglen. Jeg aner ikke når det begynte, men søsteren må ha vært såpass stor at hun i hvert fall hadde en mening om julepynt.

Det var krangling og grining så moren min måtte til slutt innføre "annenhver jul"- regelen for å få fred i heimen. Og det ble det. (Vel, vi fant en annen julepynt å krangle om da. Krangel om hvem som skulle sette sammen englene som skulle henge over ovnen. )

Vi ble begge eldre, men fuglen fortsatte å henge annen hvert i soveromsvinduene våre. Jeg dro på folkehøgskole og senere flyttet hjemmefra. Etter hvert ble det pynting i nytt hjem i stedet for hos foreldrene mine. Krangelen om fuglen var over.

Jeg fikk en liten eske julepynt av moren min et år, blant annet denne fuglen. Jeg hadde faktisk glemt den da jeg så den lå i esken. Nå hang den igjen i vinduet mitt. Uten at noen hylte og trampet i gulvet.

Jeg sendte ett år et bilde av fuglen til søsteren min og spurte om hun husket den. "Er det du som har den?!" var svaret jeg fikk. Jeg husker ikke hva jeg svarte. Sikkert "De liker meg best." (Er en gammel spøk mellom oss.)

Vel, en slik reaksjon kunne jeg jo ikke la gå fra meg!

Først ble det bilder sendt på e-post hver desember. Så fikk jeg min første mobil med kamera så da ble det enklere å sende. I år sendte jeg en snapchat-selfie med fuglen. (Jeg med det største "Haha! Se hva jeg har"-smil.) Og i dag ligger det god jul-hilsenbilde fra Fuglen på FB-siden hennes.

Gode tradisjoner skal jo ikke brytes, ikke sant?

Ja ja, jeg vet dere verker etter å se bilde av denne fantastiske fuglen! Vel, (trommevirvel) her er den superflotte og nydelige (*kremt*) juledekorasjonen. Dere ser jo hva vi kranglet om, ikke sant?