God morgen.

Da var det over med ferie. Planleggingsdag i dag og resten av uka. Ny rektor på plass, og det virker veldig lovende. Nye utfordringer for meg også, tror det blir et bra år.

God morgen. Jobb først, så møte i kveld. Repeat fra i går.

I dag skal yngste på terrengsykling for første gang. Han gleder seg sinnsykt mye, så jeg håper de ikke avlyser pga. regnmengden som er meldt.

God morgen.
Har kaffe, snart få unger avgårde til aks og bhg og så hjem. Mulig rydde/ vaske hus idag. Evig repeat.

På jobb og har fått i meg frokost. Nå står kaffe for tur. I kveld er første ordinære musikkøvelse, hverdagen er tilbake.

Jobb ja.
Imorgen begynner hverdagen for skoleungene også, tror det blir bra.
Idag er det jobb, kjøring (på an igjen) og litt trening.
Årets første høstforkjølelse har kommet.

Jeg nyter nest siste dag med f. Skal pusle litt hjemme, planlegge jobbåret mentalt og gå en tur før regnet kommer plaskende. Tror jeg skal kjøpe Helga Hjorths bok, er nysgjerrig på den.

Jeg begynner å få store barn. Minstemann skulle ta buss og t-bane helt på egenhånd til sommerskolen i dag, og jeg skulle ringe ham for å gi beskjed om at han måtte gå hjemmefra. Det glemte jeg, selvfølgelig. Men da jeg ringte ham 10 minutter før sommerskolen skulle begynne, så var han på helt rett sted.

Har inntatt frokost på kafe og kvinner meg opp til GU. Tid for celleprøve og sjekk igjen. Det er jo fort gjort og viktig, men innrømmer at jeg alltid gruer meg litt.

Herrefred det er tungt å komme tilbake til hverdagen etter å ha vært på tur. Spesielt når turen var et slik kaliber at det ble massiv utladning og kjempefest siste kvelden - og man fortsatt var full ved frokostbordet hjemreisedagen.
Stemmeløs og sliten, men veldig glad og fornøyd - og veldig godt å komme hjem til egen seng i går. Tror jeg sovnet på et blunk.

Morn fra hjemmekontoret. Noen ganger er det ganske praktisk at ungene har fått et temmelig tenåringsaktig søvnmønster – da kan man jo jobbe helt uforstyrret i timevis.

Dag to av "skrive presentasjon om noe jeg overhode ikke kan, som noen andre skal holde, og det er min skyld hvis vedkommende ikke har noe vettugt å si på scenen".

Kroppen min er ikke klar for hverdag, og jeg er i uke 2. Topp det med tenåringscamp i huset i natt, 5 13-åringer i min bittelille leilighet, og dertil lite søvn på mor. De er herlige å være sammen med, da, og det er noe eget å prate med dem i flokk om ting de ikke helt tør å snakke med foreldrene sine om og sånt.

Jeg driver fortsatt å forsøker å redde stumpene av datahavari før sommerferien, har byttet jobb (internt) og kontor og prøver forsiktig å nyte en ny hverdag. Jeg innrømmer glatt at jeg kommer til å virkelig nyte å ikke ha personalansvar ganske lenge!

Skumle saker, Teo!

Jeg tigger om penger i dag. Det er etter hvert en paradegrein.

Er ikke det primærviksomheten i din bransje, da.

Det er vel det.

Jeg savner ungene mine, og det gjør meg til et grettent menneske. Mer enn vanlig.

Ungen min har vært borte fra meg i en måned, og jeg begynner så smått, bittelitt å tenke at det nok blir hyggelig når han kommer hjem på torsdag. Jeg tenker mange ganger at jeg hadde passet som mor i et samfunn der guvernanten kom og viste fram barna en times tid per dag.

«Yes, but it was an hour every day!»

Du och jag, Vixen. Eg har akkurat gjennomført GU, som eg grua meg veldig til. Det gjekk heldigvis betre enn frykta, i motsetning til forrige gong, då det ikkje gjekk spesielt bra. Nå kan eg trøyste meg med at det er nokre år til neste gong. Litt lunsj, deretter blir det rydding i kjøkkenskapa.

Eg sakner og ungen. Han er på tur med besteforeldre og sjølv om dei har det fint, har eg utvikla stor medkjensle for dei som lever med 50-50-deling den siste veka. Det er tomt her, denne veka.

Guttene mine har vært borte i to og en halv uke, og jeg går konstant med høye skuldre. Men det er i og for seg lettere nå som de er store nok til at jeg kan kommunisere direkte med dem via mobilene deres.

Såpass lenge, ja. Min har vore henne i fore dagar, så eg skal ikkje klage.

Fjortenåringen har vært en liten uke hos mine foreldre og kommer hjem i kveld. Det har vært veldig greit at han var bortreist under Øya, mest med tanke på egen samvittighet. Tror han har kost seg også, og han har slett ikke vondt av å se litt andre folk og omgivelser iblant; selv om han mest sitter med spill og mobil, dukker han jo frem til måltidene, i alle fall.

Vi har barn stort sett hele tiden. I sommer har de tidvis vært på utlån, og minstemann har vært borte i flere omganger. Men det har aldri vært så lenge at jeg har rukket å savne dem. Forskjellen er jo også at det er fullstendig selvvalgt for vår del.

Det hjelper å vite at han har det supert, da. Hadde jeg vært redd for at han mistrivdes, hadde jeg nok ikke vært like bekymringsløs.

He-he. Vi fikk sjokk i våres da vi oppdaget at begge barna hadde fått plass SAMTIDIG på feriekoloni. Vi tenkte etter, og fant ut at vi ikke hadde hatt så mye som 4 netter sammen uten barn siden vi ble foreldre. Ikke at det er noen krise, altså, men noen dager sammen uten barn ga litt mersmak.

Vi var heldige da jentene var mindre og i flere år hadde vi en liten uke hver sommer der min mor reiste bort med dem. Og noen dager alene hjemme, enten vi jobbet eller pusset opp, var veldig deilig.

Nå er det slutt for noen år siden og vi har alenetid på en annen måte. Vi har tenåringer som i større grad er på rommene sine eller sammen med venner. Men som samtidig til dels legger seg samtidig med oss.

Forskjellen nå er jo at vi kan reise bort uten å ha barnevakt. Men det blir det ikke til at vi gjør i noen særlig grad.

Jeg sitter på jobb. Og her blir jeg sittende en stund til ser det ut til. Det har virkelig ballet på seg med jobb. Jeg vakler mellom "nå har jeg funnet ut av det og dette får jeg til" og "å nei, enda en ting jeg ikke kan/ikke har tenkt på/ikke visste om, jeg blir aldri ferdig.". Men i dag skal jeg gå tidsnok til å trene. Og i morgen må jeg bare sitte til jeg er ferdig med en større oppgave, uansett hvor sent det er. Sånn sett er det greit med store barn, jeg trenger ikke å gå på noe tidspunkt av hensyn til dem. Det eneste er at siden storesøster laget middag og i går og skal lage i dag, så har jeg egentlig lovet å lage i morgen.

Jeg er fortsatt på jobb og forventer nattearbeid.

I dag kom alle lærerne på jobb igjen etter sommerferien, så nå er det slutt på de rolige dagene på jobb. Alle de nye fant veien til skolen og personalrommet (de var innom i går - da kjørte en seg bort og en fant ikke fram inne på skolen ).

Familielogistikken når nye høyder. Det er håndballskole og treninger. I dag fikk mellomste en t-skjorte signert av alle på herrelandslaget. Han fikk den fordi han viste gode lagspilleregenskaper. Mor syntes det var spesielt stas at han fikk den på dagen da Joakim Hykkerud (landslagsspiller) hadde treningene.

Jeg jobber og banner og jobber og banner.

Jeg fryser og begynner å bli syk.

Lykkelig minstemann hjemme igjen. Terrengsykling var innertier!