Først!

Hjemmekontor i dag, med et par timers hundepass underveis.

God morgen.

Morn! Jeg har ca. 7000 ord å sjekke til et ordboksprosjekt, og nøyaktig en måned å gjøre det på. Må nok få opp farta.

Morgen.
Hjelp, tiden strekker ikke til. Stressa inn til margen, ikkje bra. Men dagen skal bli grei nok, hyggelig avtale i ettermiddag og trening i kveld hjelper sikkert på.

Morn. På jobb, frokost inntatt. Nå må jeg ta en kjip telefon.

God morgen! Klar for utekonsert i kveld. Det kan bli vått, men sikkert også veldig bra. Først må det jobbes litt.

Tidlig på jobb, skal snart i gang med teamsamling med påfølgende utelunsj. Blir bra! Drikker kaffe og bygger opp den entusiastiske teamkoordinator-ånden så jeg er klar.

Jeg har mistet studielysten. Håper det er midlertidig, gitt.

Det er snart helg og solen titter frem.

Jeg har helt nybakt 10-åring i dag.

Vi har holdt ham for narr det siste halvåret i forhold til forvetning til gave, og han ble så glad for gaven i morges at han nesten begynte å grine. Det er noe med de lysende øynene og den gleden over endelig å være eier av det man har ønsket seg mer enn noe.

Å, Pamina, så flott og gratulerer med dagen! (Nysgjerrig på hva han fikk!)

Her var det storveies stemning i heimen i dag morges. Jeg kom ned trappa og overhørte en samtale mellom mann og eldste om hvorvidt han hadde fått dusjet i går kveld. Svaret var et eller annet jeg ikke hørte, men det var visst ja, men ettellerannet hadde vært vanskelig.

Så hører mannen meg og sender tydeligvis videre til meg det presserende spørsmålet han hadde fått fra eldste: "Polyanna! Kan du få GJORT noe med den paraplyen som LIGGER I DUSJEN!?".
Jeg: Eh, hva, mener du, den som står til tørk? Går den ikke an å slå sammen?
Mannen: Jeg vet ikke JEG, det er eldste som sier den ligger i veien!
Jeg: Eldstemann - klarer du ikke å slå sammen paraplyen?
Svar fra begge:

Jeg: Uffameg, nei, men da skal jeg vise dere (henter paraplyen): Se, sånn gjør man når paraplyen er tørr og skal slås sammen for å ikke ligge i veien. (viser hvordan man slår sammen en paraply). SÅNN, jeg VISSTE ikke at dere ikke kunne det, skjønner dere!


Herre, jeg er spydig før jeg får frokost!

Pamina

Gjenkjennelig, Polyanna.

Guttungen fant ikke gymbagen sin i dag. Utsagnet "jeg finner ikke gymbagen!" betyr hos oss "mamma, gå og let!!!". Jeg bad ham finne den selv (den ligger jo såklart i skapet i gangen, hvor den bor). Og jeg fikk nesten hjerneslag da jeg så at guttungen begynte å lete i sofaen, under sofaputene. Han er 13! Han ANER ikke hvordan han skal lete etter ting.

av Polyanna og Palmen.

Det er godt å høre at jeg ikke er alene.

De lete greiene høres kjent ut...

Pepper: Oh yes! Veldig, VELDIG kjent.

Palmen/Pepper/Pamina/Polyanna - samesame.

Da er det altså ikke bare tiåringen min som ikke er ute av stand til å lete effektivt - litt godt å vite.

Vi har et svart hull for i-dingser hjemme hos oss. Jeg skjønner ingenting - niåringen har mistet en iPhone og en ipad. Det er noen uker siden og vi har virkelig lett og endevendt hele huset snart. Jeg kan ikke fatte hvor de har blitt av. Han selv sier det må ha forsvunnet fra bordet.

Har dere kikket under sofaputene og i sprekkene, Katta?

Ja, dette må ha forsvunnet i et mer sofistikert hull enn sofaer og senger.

Innimellom aviser eller blader? Altså inni.
Snodige greier. Dere har ikke finn min iphone?

Polyanna - han fikk PS4, det trodde han aldri at han skulle få, og han skal få lov til å spille Fortnite. Alle gutta i klassen spiller og han er litt på siden i miljøet, dette tror jeg kan åpne noen porter inn.

Mor tørka noen tårer da hun så lykken hos ungen.

Puh, jeg kom meg ut på joggetur. Og unngikk regnvær. Fant fram løpejakka mi som jeg ikke har brukt på en stund, faktisk ikke siden jeg stupte over sykkelstyret. Hullete og noe blodig, men måtte duge i dag. Nå skal den til vask. Hullete kan jeg leve med. Fant igjen løpebeltet mitt også. Har heldigvis ikke beskyldt noen andre for å rote det bort.

Herlig med lykkelige barn, Pamina!

Fire dager med tidlige morgener var visst alt som skulle til før den stadig ettermiddagstrøttere poden brøt sammen og gikk og la seg før ti. Helt uten mas eller tips fra oss, bare fordi han var så trøtt.

(Kanskje jeg burde følge hans gode eksempel? )

Jeg baker pizzasnurrene dine, Skilpadda. Litt sent, de må jo kjøles ned også så det blir visst sent.

Fire tidlige morgener er et sjokk for organismen!