Jul, yoga, takknemlighet og snø

En aktivitet jeg har tatt opp igjen i høst, og som gir meg mye, er yoga. Ikke bare øvelsene som sådan, men det mediterende funker også for meg. Det å praktisere og øve på det som jul og yoga på en måte har til felles, nemlig tilstedeværelse og takknemlighet. Takknemlighet for det gode, men også aksept og takknemlighet for eventuelle prøvelser. Som du kan øve på aktivt. Sikkert på mange måter, men for meg funker det å øve med yoga og meditasjon.

Når du er til stede i deg selv og har sinnsro, kan det ha den bonusen at du opplever flere øyeblikk av her-og-nå-nytelse, eller øyeblikkslykke som det også kan kalles.

Julen er kanskje på slutten av året, men julen betyr for meg også starten på noe. For eksempel starten på lysere tider, og på vinteren, snøen og skisesongen. Og da, kanskje på en spasertur eller på ski, kan jeg oppleve øyeblikk av vinterglede. Er du til stede, er det mye fint å legge merke til, og store følelser som bare kan skylle over deg. Hans Børli beskriver det godt i sitt dikt “I kramsnøen”, syns jeg.

God vinterførjulstid!



I kramsnøen

Å gå i nysnø innover holtene –
Den første om høsten
og helst kram:
Da knurper det så godt under steget.
Og snur du deg og ser tilbake,
står sporet klart og nennsomt tegnet;
du leser ASKIM i hælavtrykket
etter gummistøvlene.

Iblant fester snøen
i rillene på støvelsålen;
du lugger med deg hele ballen
så grønn liksom forundret måsa
titter fram i fotslaget.
Og oransjerøde rogneblar,
som fuglespor etter drømmer.

De våt-svarte bjørkegreinene
med dråper av jern under albuen.
Det såre rådyr-lyset, vidt oppsperret mot
begynnelsens under, en mytisk tid
før tidene. Alt inngir deg en følsomhet
så naken stor at du kjenner
Melkeveiens hvite spiralarm
vibrere som et nøkkeroseblad i vind.

I et lykkelig gys av et sekund
vet du med fotsålene
at dette er Jorden,
din barndomsheim mellom stjernene.

Hans Børli