I 14 år nå så har jeg vært trofast leser av adventskalenderen her inne. (14 år!!! Det er faktisk en betydelig del av livet.) Nå skal jeg forsøke meg som bidragsyter selv.

Jeg føler alltid litt ekstra på ting i desember. Ekstra takknemlighet over de jeg har rundt meg, ekstra vemod over de som ikke er her og ekstra sorg over de som er her men der relasjonene av ulike grunner er vanskelige. Egentlig er det litt fint med en tid på året der man kan kjenne litt ekstra. Det innebærer for meg litt ekstra fokus på å finne på koselige ting med de rundt meg, tid til å sende meldinger til folk jeg kanskje har det for travelt til å ta kontakt med ellers, og tid til å gå en tur langs stranda alene mens tårene får trille. Jeg får også hjelp til å føle litt ekstra av musikk, og i dag vil jeg dele en vintersang som betyr mye for meg. Jeg håper at dere har tid nå i dag til å høre gjennom denne sangen og at den gir dere en fin start på desember. Teksten er ren poesi og kombinert med fin musikk og en fantastisk sanger så blir jeg rørt hver eneste gang.



Jeg avslutter med en liten oppfordring, som selvsagt er helt frivillig: Hvert år så er det dessverre noen som ikke får feiret jul hjemme. For noen dager siden la ei venninne av meg ut en melding på FB om hvor mye stjernene på Radiumhospitalet betydde for henne den jula hun lå der, hvordan de ga håp og gjorde at hun følte seg mindre alene. Hvis noen har litt penger til overs så kanskje dere vil kjøpe en stjerne for Kreftforeningens stjerneaksjon? Det har jeg gjort og jeg håper at den kan gi litt håp for noen som trenger det.