Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker…

Pepperkaker har alltid hørt jula til for meg. Helst med mye pynt, og aller helst skal det være et hus også. I familien min er det få kunstneriske sjeler, så jeg er vokst opp med det klassiske huset basert på enklest mulig deler med utgangspunkt i et A4-ark. Mangelen på arkitektonisk inspirasjon har blitt mer enn veid opp av mengden pynt, kan man si.

Mann og barn har vist seg å være hakket mer ambisiøse, og mannen er betraktelig mer tålmodig enn meg når det gjelder montering. Det skal også sies at han en gang i tiden vurderte både arkitektur og konditorfaget, før han endte med noe helt annet. Dermed har vi avansert, og vært innom en del ulike byggverk de siste årene. Man kan faktisk få kjøpt pepperkakeformer til å lage Mummihuset, det ble det første alternative prosjektet.

Etter hvert som Ville begynte å ha meninger, ble det først Onkel Skrues pengebinge. Den firkantede boksen er jo grei nok, men kuppelen krevde litt tenking. Vi endte med å steke den over en halvkule av aluminiumsfolie. (Jeg mener å huske at vi lage to-tre stykker, det er alltid lurt med noen reservedeler).



Sukkertøy fungerer fint som vinduer, så lenge de ikke har fyll. Bringebærsukkertøy er blant favorittene hos oss.

Siden interessen var så stor, kjøpte vi en egen pepperkakebok. Det førte til et par år med transportinspirerte kreasjoner:





Et solid lag bomull som snø på bakken er perfekt til kamuflasje av ujevne kanter og ekstra støttebiter.

I fjor gikk vi enda et hakk videre. Mulig det var litt påvirket av at jeg hadde startet i ny jobb, og tilbrakte mye tid med arkitekter. Det kan også ha sammenheng med en viss pandemi og mer tid hjemme på kveldene. Resultatet ble i hvert fall Operaen i Oslo, med en noe fri tolkning av statuen av Kirsten Flagstad. (Jeg håper hun ikke spinner i grava over framstillingen). Godt at Snøhetta gikk for mange rette flater!



Som en bonus har jeg fått vise fram et ekte arkitektlaget pepperkakehus. Jeg regner med at dere kjenner igjen inspirasjonen?



Vi er ikke en familie som er tidlig ute med hverken planlegging eller gjennomføring, til tross for gode intensjoner hvert år. Jeg aner dermed ikke hva vi kommer til å lage i år, hvis det blir pepperkakehus. Det har også hendt at mannen og jeg har stått lille julaften og montert hus, med mer eller mindre fare for å ødelegge hele julestemningen. Men vi har alltid kommet i mål, og vi er fortsatt gift. Moralen får være at alt kan kamufleres!

(Vis gjerne fram et pepperkakehus eller tre, du også. All inspirasjon er velkommen!)