Kosekroken

Det skulle vært en stille kveld

med pengetelling for seg selv,

men plutselig utav det blå

har politiet banket på …

Med hovedmannen arrestert

er oppklaringen raskt levert

og Jensen blir så klart befridd,

han har visst ingen skade lidd.

Til politiet sier han

han så hvem som var gjerningsmann,

for under maske og falskt hår

var sjefen gjennom mange år.

En sjef som måtte dra sin vei

I bankrøvernes skjulested
blir Jensen nå fortalt om det
som er den gjennomtenkte plan:
beskylde ham for dagens ran.
Et hint ble lagt på hans kontor,
nå må han skrive noen ord
i Facebook statusfeltet sitt.
Men Jensen sier sammenbitt:
"Jeg er ikke på FB, jeg."
Den meldingen er ganske lei,
men raneren er like stram:
"Da gjør vi det på Instagram!"
Så må han poste falsk idyll,
et

Ved banken er det stor ståhei

når skurkene har dratt sin vei

og politiet kommer til,

tro om de løse saken vil?

Nysgjerrige har stoppet opp

og ser på politiets tropp

som leter etter spor med hund.

De må nok holde på en stund.

En journalist fra en avis

han prøver nå for enhver pris

å få et lite intervju,

det skal i trykken klokka sju.

Men brått må visst betjenten gå,

hva er det de har funnet nå?

Brått skjer det mye veldig fort,

og stakkars Jensen blir ført bort.

En hette tres på hodet ned,

så han kan slettes ikke se

hvor ferden går, men visst kan han

fornemme at de er på vann,

og fluktbilen den er en båt

tror Jensen, for han har blitt våt.

Her vil forfatter'n skyte inn,

som kommentar om bilen sin:

Land-Rover-eiere er vant

til at det blir litt vått i blant.

Men nok om det, vi lurer på

Fra vinduet han titter ned

og der får Jensen faktisk se

en bulldoser har laget hull

rett inn til pengehvelv og gull!

Hva skal så Jensen gjøre, tro?

Fort låser han seg inn på do

og tar så fram sin telefon

og ringer politistasjon.

Men før han åpner munnen sin

så hører han no'n komme inn.

"Kom fram, kom fram hvem enn du er,

jeg ser at du har gjemt deg her."

En stemme han adlyde må,

ånei,

På jobben er det nesten tomt.
For Jensen er det ikke dumt,
da kan han jobbe konsentrert,
ja, plutselig er lunsj passert!
Han tar med seg matpakka si
og går til parken vis-à-vis,
han er ikke alene der
i dette milde påskevær.
Kontorets klokke viser fem
når Jensen tenker å gå hjem,
men plutselig – et digert brak
og rystelser i gulv og tak!
Som Jensen lurer du nok på
hva i all verden skjedde nå?

Britt skynder seg mot toget hen
mens Jensen slåss med kofferten.
Selv skal han ikke være med,
men ingen dramatikk i det.
Han liker svigermor og -far,
men ikke katten som de har,
han sliter jo med allergi
og har det ikke trivelig.
Så han får hjemmepåske, han,
da kan han jobbe lite grann
med opprykksjobbens nye krav
og ellers bare slappe av.
Men vi som kjenner Jensen nå,
forstår vel hvordan det vil gå …

I påsken - tradisjonen tro -
ser vi hva Jensen gjør for no’,
men først tar vi en liten kikk
på highlights i det år som gikk:
Du husker flyvertinnen Britt?
Nå blir hun snart fru Jensen, gitt!
Det planlegges en sommerfest,
og en selvskreven bryllupsgjest
er parets månedsgamle sønn;
visst er han bare underskjønn?
På jobben går det også bra,
hans gamle sjef har måttet dra
og Jensen lengste strået trakk
og rykket dermed opp

Så reiser Jensen hjem igjen
og pakker ut av kofferten.
Og det er neste fredagskveld,
"God aften, Norge" er det vel
som er når TV'n settes på
og den som intervjues nå
lett fryser Jensens blod til is,
hun sa jo "... gir sitroner, spis ..."!
Et ansikt han drar kjensel på
selv om hun visst har rødt hår nå,
og sikker blir han i sin sak
i det hun kaster hodet bak-
over og blotter halsen der
en stjerneformet

I timesvis må Jensen se
på bilder av forbrytere
hos politiet uten hell
og det er faktisk nesten kveld
når han omsider slipper fri,
og det er jammen bra fordi
snart går jo returflyet hjem!
Han håper at han rekker frem.
Han drar til bungalowen sin,
men før han skal til å gå inn
ser han en lapp på døren der
(en ekte Post-it®* lapp det er).
"Du føler deg nå sikkert lurt,
jeg vet at det er ganske surt.
Gir livet

Ombord i yachten blir det klart
at detektiven åpenbart
slett ikke er no'n Poirot.
Til slutt får alle sammen gå,
ja, unntatt Jensen siden han
jo er den eneste som kan
beskrive kvinnen som er vekk.
De har lett på og under dekk,
men finner kun en kjole blå
og parykken hun hadde på.
Samtidig i det kalde hav
har tyven hurtig stukket av
med utstyr som var lagt på lur
en dag hun tok en svømmetur.
Hvem vet hvor hun har tenkt

På rulettbordet kan de se
at lysekronen har falt ned
og sjeiken iler til i skrekk:
"Min diamant, den er blitt vekk!"
For sjeiken er ekstravagant,
en krystall var av diamant!
Den fremmede med briller på
har plutselig låst døren nå
og så han presenterer seg:
"En politimann, det er jeg.
Før vi har oppklart denne sak
blir alle under dette tak!"
Men noen mangler visst alt nå,
hva tror du at det hender så?

Fortelleren er uten ord!
Utrolig flott det er ombord,
og sjeiken er en ålreit kar
som gjerne deler det han har.
De hygger seg til klokken tre,
men hva er i ferd med å skje?
Et smell og lyset slukner brått,
et plask, har noe nå blitt vått?
Omsider kommer lyset på,
hva tror du at det hender nå?

En båt har kastet anker her,
en riktig luksusyacht det er.
Dens eier er en ekte sjeik
og han er ikke særlig bleik,
ombord på yachten blir det fest,
velkommen er hver hotellgjest.
Så Jensens håp om mat for to
går opp i røyk, det kan du tro.
Han tar sin fine smoking på.
Hva tror du at det hender så?

Da Jensen hadde lest en stund
(og kanskje tatt en liten blund),
et håndkle lå ved siden av
og nå opp fra det blanke hav
en kvinne steg fra siste dykk.
Men hun var uten sin parykk?
Han kunne se hvor redd hun ble,
men ingen andre var å se,
så Jensen var en gentleman
og ilte til med håndkle, han.
Da hodet vel var pakket inn,
hun så på redningsmannen sin
og sa hun prøvde gjemme seg
"for slitsom eks forfølger meg.