Kaffestuggu – Where everybody knows your nick

...

Kaffestuggu

Kaffestuggu

Gold-saken fikk stor medieoppmerksomhet, både i inn- og utland. Det var plutselig flere museumsdirektører som følte behov for å få gullgjenstandene sine sjekket.

Under hele rettssaken fastholdt Mr. Gold at han hadde vært alene om planlegging og gjennomføring, og selv om både Arnfinn og Trygve vitnet om at så ikke var tilfelle, hadde de ikke håndfaste bevis. De aktuelle personene var heller ikke å finne.

Imidlertid var sverdtyveriet og Trygves frihetsberøvelse nok til å...

Kaffestuggu

Men ninjaen hadde ikke tenkt å gi seg så lett. Han klatret ut av vraket og la på sprang bortover gaten. Trygve, vanligvis i god form, men merket av de siste dagers fangenskap, bet tennene sammen og fulgte etter. Arnfinn tok en sidegate i tilfelle forbryteren ville svinge inn i en av de mindre opplyste områdene.

Det ble ingen lang seanse. Etter et par kvartaler begynte rømlingen å bli sliten og kastet seg over et gjerde i håp om at forfølgerne ville fortsette forbi. Men han hadde gjort...

Kaffestuggu

Heldigvis hadde Arnfinn bilen sin rett ved siden av, og de to brødrene kastet seg inn og tok opp jakten. Utenfor museet hoppet Trygve ut og sprang bort til politibilen som han hadde parkert ute av syne fra museumsinngangen.

Skurken var nok klar over at han ble forfulgt, for han satte opp en uforsvarlig fart gjennom sentrum av den lille byen. Heldigvis var det ikke mange folk i gatene så sent på kvelden. Trygve og Arnfinn hadde ikke så raske biler, men de var lommekjent og kunne derfor...

Kaffestuggu

Arnfinn fulgte raskt etter ninjaen. Muligens skulle den grønnkledde bare en tur på do eller noe annet uskyldig, men det var best å være på den sikre siden.

Da han kom ut i korridoren, var ninjaen allerede halvveis nedi trappen, og da han snudde seg og så Arnfinn, satte han brått farten opp. Arnfinn var ikke sen om å følge etter.

Trygve hadde heldigvis lagt merke til Arnfinns forsvinning og var med noen lange steg plutselig rett bak ham.
"Ninjaen! Sverdet! Jeg...

Kaffestuggu

Kvelden skred frem i rolige former, og alle så ut til å kose seg.

Arnfinn stirret på en malplassert gulrot på pølsevognen i hjørnet, og plutselig slo en tanke ned i ham. Hva om Mr. Gold ikke var ute etter den blå diamanten likevel? Hva om han bare brukte oppmerksomheten rundt den til å forsvinne stille med noe annet og like verdifullt? I gull?

I det samme så han en sidedør lukke seg bak den grønne ninjaen.

...

Kaffestuggu

Da klokka ble sju, åpnet museet dørene for kveldens inviterte gjester med fanfare og salutt. Utstillingen ville bli tilgjengelig for menigmann først neste formiddag.

Det var ikke lett å si hvem som var hvem i alle de fantasifulle kostymene, og man kan trygt si at museets sikkerhetsansvarlige ikke hadde vært særlig begeistret for ideen. Men ekstra alarmer var montert, vakter var leid inn og alt skulle være forsvarlig.

Trygve, som hadde trosset legens ordre, og Arnfinn var...

Kaffestuggu

Mens Trygve og Arnfinn la sine planer, våknet byen til den store dagen. Radio og TV hadde stadig oppdaterte innslag om begivenheten som nå bare var noen timer unna.

Kaffestuggu

Vel hjemme hos Trygve måtte Arnfinn fortelle hvordan han hadde klart å finne broren, og så fikk han i kortversjon Trygves del av historien.

Det hadde egentlig startet med påskestugguranet. Selv om politiet trodde de hadde tatt alle ranerne, viste det seg at noe av gullet aldri kom til rette. Og selv om ingen av ranerne innrømmet det direkte, fant de ut at det måtte være en mann de ikke hadde tatt; antakelig hjernen bak det hele. Men de hadde hverken navn eller beskrivelse.
...

Kaffestuggu

Arnfinn holdt på å sovne, men kvakk til av en lyd fra sengen.

"Arnfinn? Hva gjør du her? Hvor er vi?" Trygve prøvde å sette seg opp, men ombestemte seg fort og tok seg til hodet. Arnfinn spratt opp.
"Bare ligg stille, Trygve, jeg henter legen."

En konsultasjon senere fikk Trygve lov til å reise hjem, med streng beskjed om å ta det med ro, og Arnfinn ringte etter en drosje.

"Hvilken dag er det egentlig?" spurte Trygve da de...

Kaffestuggu

Frekkheten lenge leve, tenkte Arnfinn og braste inn på rommet med en mer nølende Morten hakk i hæl.

Han så med en gang at det var Trygve som lå i sengen. Legen kommanderte dem ut med en brysk mine, men da Arnfinn sa at det var broren hans som lå der, ble han straks vennligere stemt. Han sa at Trygve nok hadde fått en real omgang juling, men han hadde ikke funnet noe som tydet på alvorlige skader.

"Kan jeg få bli her i tilfelle han våkner?" spurte Arnfinn. Og...

Kaffestuggu

Arnfinn og Morten tok av seg de svarte klærne før de kom til sykehuset, ingen grunn til å fremstå som "Ninjas are us" der.

Det var liten tvil om at ambulansen som sto foran inngangen hadde vært ved tivoliet, de fant fort rester av den bløte jorden på dekkene. Ambulansemannskapet kom ut fra sykehuset og begynte å skyve en båre inn i ambulansen, og Arnfinn spurte om de hadde hentet noen ved tivoliet.

Joda, de hadde fått en oppringning om en bevisstløs person sent...

Kaffestuggu

Da mørket senket seg over den lille byen, kunne en observant forbipasserende ha sett to svartkledde personer stige ut av en bil parkert i en stille bakgate. Men ingen passerte forbi.

Arnfinn og Morten kom seg usett til tivoliinngangen, og takket være Mortens eminente dataarbeid kom de seg også inn i spøkelseshuset. Nå var det ingen som voktet bakdøren.

Men skuffelsen var stor da de kom til det Arnfinn mente måtte være den riktige cellen, noe mannen med ljåen (som selvsagt...

Kaffestuggu

Arnfinn hadde selvsagt ingen planer om å la saken ligge. Morten, tenkte han. Det var ikke den ting søsterens kjæreste ikke kunne finne ut med datamaskinen sin. Han satte kursen mot andre enden av byen, der Morten bodde hos bestefaren sin mens han gikk på skole.

Heldigvis var Morten hjemme, og da Arnfinn fortalte hva han håpet å finne, var ikke Morten vanskelig å be. Snart hadde de både kart, planskisser og alarmkoder til det meste av tivoliet. Så var det bare å vente på mørket.
...

Kaffestuggu