[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.

Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.

Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.

Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

Som jeg skulle skrevet det selv. Mine to yngste barn går også på hobbyklubb på bedehuset her, ja jeg er kristen, men de gjør det fordi de har lyst.

Jeg kjøper ikke klær fordi det har et merke som gir status. Jeg kjøper klær, som superundertøy, fordi de ikke skal fryse. Jeg handler mye på Lindex. Vi har dårlig økonomi nå som jeg er student og derfor passer det best å handle på min Lindexkonto. Min datter på 14 år har ikke noe i mot å få klær fra Lindex eller Ellos. Hun arvet noen klær som hadde merker som er populære. Da ble hun svært glad. Men for henne er det ikke noe stort poeng at hun må ha merkeklær.

Jeg har hatt medstudenter i klassen som har vært svært opptatt av merker. Det som forundrer meg er at hun (egentlig ei) slet for å få råd til å fore barna med dyre klær. Samtidig forsvarte hun veldig at de MÅTTE har Gore-tex til barna. Etterhvert klaget hun på at tenåringen var så kravstor og hun hadde ikke råd. Når vi gikk sammen på butikker var det kun Benetton og sportsbutikker som var aktuelt å gå innom. Lindex, Cubus osv. hadde hun nesten ikke vært innom noen gang.

Da syns jeg hun har lagt lista selv. Hun var også livende redd for at barna ikke skulle være populære. Det er vel her det hele ligger. Da foretrekker jeg å lære barna mine at status får man for den man er og ikke for hva man kler på seg. Ja, det er en sannhet med modikasjoner, men jeg vil at barna mine skal tenke over hvem de er og ikke hva slags merker de kler på seg, om de er i den tøffe gjengen osv. Hvis de kan ha det bra med seg selv og sine venner, og at de føler at de kan få være seg selv i venneflokken, ja da er jeg fornøyd. Da tror jeg at de også har det bra med seg selv. De som streber etter å gjøre de rette tingene for å bli inkludert lever et slitsomt liv. Etterhvert vil de gjerne prøve ut grenser for å tekkes "gjengen".

Hvem vil vi at barna våre skal være?

For meg er svaret enkelt. De skal få være seg selv. De skal ikke passe inn i mitt bilde. Det er de som skal leve sitt liv.