Bygger dere image gjennom barna?

[daffy]

Litt provoserende tittel for å lure folk inn i tråden

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er? Ting henger selvsagt sammen, men er det alltid barnets ve og vel som avgjør at dere velger de klærne, maten, fritidsaktivitetene etc for dem som dere gjør?

Det slo meg mange ganger jeg var innom Nøstebarn som gravid og nybakt, butikken var smekkfull av damer i samme situasjon som meg, de sugde til seg alt de flinke damene der proklarmerte. Det er tøybleier, ubehandlet ull og saueskinnets uovertrufne egenskaper. 90% av engasjementet er jo sikkert for å tilegne seg kunnskap til beste for de små babyene ..., men jeg følte likevel en viss nyreligiøs stemning. Selger ikke Nøstebarn like mye en livsstil og et image til (usikre) nybakte mødre som de selger fornuftige klær til barn? Jeg hørte ofte veninner og barselveninner si at "jeg har blitt helt hektet på nøstebarn" . Er ikke ulltekstiler en litt rar ting å bli hektet på?

Hva med økologisk mat? Er det kun helsegevinster og podens (og klodens) beste man tenker på når vi vender vår interesse mot økologiske matvarer? Eller ... er det litt mote også? Og kan man bli mer trendy enn når man forer babyen med økologisk (helst hjemmelaget) mat og samtidig ojer seg over avskyelige, multinasjonale Nestle?

Toåringer som kles i T-skjorter med foreldrenes rockehelter på brystet, eller alternativt logoer (av ulik størrelse) for internasjonal merkevare, eller Nøstebarn ull, eller Retrodesignet fra Katvig. Det er jo først og fremst en statement om hvem man som foreldre er .... eller?

[Kirsebær]

Ennå er poden så liten at jeg velger hva han skal ha på seg. Jeg går generelt for komfort, men innad i den kategorien kler jeg han etter min smak, og etter hva jeg vil uttrykke.

Jeg håper også at jeg kan få styrt han inn på noe litt mer spennende enn fotball når den tid kommer.

Men jeg er stor tilhenger av at barnas stemme skal bli hørt tidlig, og om han vil ha genser knyttet rundt skuldrene og spille golf fra han er 7, så skal han få lov til det. (og om han vil ha snasen trikot og danse balett, så skal han få det også).

Men ja, ennå så er han en forlengelse av meg

Jeg er ikke så flink til å engasjere meg i økologisk mat, oppdatere meg på det siste innen bæreanretninger, eller sjekke hvilke ullprodukter der ulla mest skånsomt blir fjernet fra sauen, så slike ting kan jeg ikke uttale meg om.

[cilen]

tja.. jeg er demo-vegitarianer, og barna mine spiser sjelden kjøtt (men mye fisk), jeg er ikke kristen, og barna mine går ikke på søndagsskolen eller i kor. Jeg tror barna velger ut ifra gode rollefigurer hva de velger å gjøre når de blir større. (mine jeg snakker om er 11.) Jeg har ikke valgt å bli vegetarianer pga mote, det er heller etiske, miljømessige og moralske grunner til det.. Og jeg gjør jo det jeg føler er riktig vedr. oppdragelsen.. Jeg skulle da aldri nekte de å synge i gospelkor eller spise pølser. Jentungen på 2 får fremdeles kjøtt-mat. ( selv om jeg har vurdert å ikke gi henne..)

[Sitron]

Du er så klart full.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er?

Nei.

Jeg håper, og tror, at verden klarer å se meg som den jeg er, og Ihne som den hun er.

[HP]

Vi bygger ikke image gjennom barna våre, men vårt "image" påvirker jo hvordan barna våre fremstår. Men jeg kan se at du har et poeng, gjerne når foreldrene ikke har noe definert image fra før.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Toåringer som kles i T-skjorter med foreldrenes rockehelter på brystet, eller alternativt logoer (av ulik størrelse) for internasjonal merkevare, eller Nøstebarn ull, eller Retrodesignet fra Katvig. Det er jo først og fremst en statement om hvem man som foreldre er .... eller?

Eller hvem man er som familie. Hvis man bare kler barna sine i klær fra H&M så sier jo det egentlig like mye, som når man kler barna i T-skjorter med The Clash. Men fordi det er mainstream så er det liksom mer akseptert.

Opprinnelig lagt inn av daffy

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er? Ting henger selvsagt sammen, men er det alltid barnets ve og vel som avgjør at dere velger de klærne, maten, fritidsaktivitetene etc for dem som dere gjør?

Nei, jeg bruker ikke barna noe mer enn meg selv for å vise hvem vi er som familie. Det er alltid ve og vel som er førsteprioritet når jeg velger ting for barna mine, og innen det jeg da har kokt det ned til kan jeg velge personlige preferanser. See?
F. eks. så syns jeg converse-sko er utrolig kult. Men jeg vet at det ikke er særlig bra sko, og spesielt ikke for små barneføtter. Derfor har jeg valgt å kjøpe andre sko. I tillegg så har Lille B all sin rett til å bli hørt, vil ikke han gå med White Stripes-t-skjorte så slipper han selvfølgelig det, selv om jeg syns det er kult.

Alle valg vi tar er påvirket av noe. Så lenge man velger forholdsvis fornuftig "innen" denne påvirkningskraften så ser jeg ikke helt problemstillingen.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Nei.

Jeg håper, og tror, at verden klarer å se meg som den jeg er, og Ihne som den hun er.

Jeg håper og tror jo også at Poden vokser opp og blir sin egen person. Og jeg regner med at folk ser han som den han er selv om jeg har prakket på han en festlig t-skjorte, eller en svært kirsebæraktig jakke.

Om man finner noen som er mer tilhenger av at barna skal utvikle sin egen personlighet enn det jeg er så blir jeg overrasket.

Men ennå syns jeg det er helt greit å kjøre mitt løp. Han er for liten til å velge.
(Poden er 1 år og 5 måneder).


Ting som økologisk mat og tøybleier er litt vanskeligere å definere. Det er jo på¨en måte en motegreie, men det er en mote som har oppstått fordi folk får mere info, og finner mer info. Men jeg vil tro de fleste velger den retningen fordi de mener at det er det beste for barnet.

Klær og fritidssysler er nok en helt annen sak.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Ting som økologisk mat og tøybleier er litt vanskeligere å definere. Det er jo på¨en måte en motegreie, men det er en mote som har oppstått fordi folk får mere info, og finner mer info.

Man kan kanskje si det er en trend, men ikke en fad? Dvs. en fad går lettere over, en trend er mer langvarig.

Det er i vinden å velge økologisk og miljøvennlig, mye mer enn i de glade åttiåra f.eks, men jeg tror det er fordi man har mer info, det har blitt akseptert å velge til beste for miljøet og vi begyner å se virkningene av å ikke velge til fordel for miljø, helse og samfunn.

[Skilpadda]

Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.

Jeg synes heller ikke det er noe galt i å kle barna i en stil man selv liker, eller å velge vogn og annet utstyr som passer med ens eget image. Det ville vært merkelig hvis folk som er opptatt av stil, estetikk og design (eller image og politiske/ideologiske signaler) skulle slå av dette akkurat i forhold til barna. De færrreste skiller veldig bevisst på rent estetiske og "image-messige" vurderinger, og at man ønsker at barna skal ta seg pent ut, er jo både rimelig og naturlig.

Men vi tenker på Lillegutt hvis vi velger ut ting med "voksen" dekor, det gjør vi. For eksempel fikk han en White Stripes-t-skjorte da han var bitte liten, men da hørte vi veldig mye på dem, og det var åpenbart at han kjente og likte musikken. Vi ville ikke (laget og) puttet på ham t-skjorten hvis han ikke hadde hatt et forhold til dem selv. Og da jeg valgte å lage en Yellow Submarine på kaken til toårsdagen hans, var det naturligvis delvis fordi jeg/vi syntes det var kult, men også fordi "Yeyow Meen" var yndlingsfilmen hans på den tiden. Han ville syntes Teletubbies var like morsomt på kaken, men vi syntes Yellow Submarine var kulere, så da ble det det. Slik er det ofte: vi velger ting og klær vi synes er kule, men innenfor noe som han selv liker og kjenner.

[Agent Scully]

Du er ikke full nok enda.
Altså: Jeg kjøper Katvig og annen snerten design. Det er for at andre mødre skal se på meg og tenke: "Hmm, for noen kule klær, lurer på hvor hun har fått de. " Og for at andre danske mødre skal tenke "Henne kan I lige, den lille dreng har en nydelig flyverdrakt". Og for å fremme skandinavisk design fremfor den kjedelige franske og italienske moten som finnes i barnetøyet her nede. Men jeg kjøper ikke økologisk mat til ham fordi jeg skal være kul. Det er jo ingen som vet at jeg gjør det! Og snart skal jeg kjøpe masse ullklær til ham, igjen, ikke for å være kul, men fordi "alle" sier det er genialt å kle ungene opp i det av temperaturmessige årsaker.

[Doxa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.

Ja, jeg synes du har et poeng her.
Har også inntrykk av at det i enkelte kretser er viktig å vise sin velykkethet ved å kle barna i tidsriktige/dyre merkeklær (på lik linje med "riktig" merke på bilen).
Selv får jeg litt fnatt av slikt.

Når barna blir litt eldre og kan ta sine egne valg synes jeg problemstillingen blir mer interessant.
Eksempelvis det å "presse" på fritidsaktiviteter utfra sine egne drømmer; et sterkt ønske om å gi poden en fremtidig stjernestatus som fotballspiller, en medaljehentende slalomkjører etc etc.

[Chanett]

Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.

Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.

Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.

Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

[Ibidelma]

Tulla mi er så liten enda, at det er jeg som velger hva hun skal ha på (4mnd).
Jeg tenker på komfort først og fremst. Har masse fine klær til henne, men de er plukket ut av meg for å tilfredsstille det jeg ser på som behagelige klær. Da må de IKKE ha knapper i ryggen, ingen glidelår som er skarp i enden mot halsen, ikke noe påsydd som kan falle av, strikken i buksa skal være bred slik at den ikke borer seg inn i magen osv.

Kler henne fint, men ikke for å fremheve et image. Synes hun kler rødt, rosa og hvit, så da er det de fargene jeg kler henne i. Gul og grønn passer ikke i det hele tatt til hennes lyse hudfarge, så derfor unngår jeg de fargene, men ikke på bekostning av kvaliteten

Jeg bruker ull om vinteren fordi det holder henne varm, og dundyne og lammeskinn i vognen fordi det holder henne varm samtidig som det skiller ut overflødig varme...

Ellers gjør jeg det som jeg synes er best for henne, men når hun blir større, så skal jeg i lengst mulig grad tenke: Det er hennes liv, hennes kropp, og hun har egne meninger som vi må lytte til! Hun er et eget individ, men når vi mener hun går over grensen, eller at hun løper ut uten jakke på vinteren, så er det klart at vi som foreldre må gripe inn

Hmm..ja det var det

[Ibidelma]

Forresten: Hva er nøstebarn? En butikk? Et klesmerke?
DUmdidum

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Forresten: Hva er nøstebarn? En butikk? Et klesmerke?

En butikk som for de meste selger babyklær i ubehandlet ull, dessuten garn, skinn, en del voksenklær, og tøybleier. Du kan se på www.nostebarn.no hvis du er interessert.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.

Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.

Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.

Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

Som jeg skulle skrevet det selv. Mine to yngste barn går også på hobbyklubb på bedehuset her, ja jeg er kristen, men de gjør det fordi de har lyst.

Jeg kjøper ikke klær fordi det har et merke som gir status. Jeg kjøper klær, som superundertøy, fordi de ikke skal fryse. Jeg handler mye på Lindex. Vi har dårlig økonomi nå som jeg er student og derfor passer det best å handle på min Lindexkonto. Min datter på 14 år har ikke noe i mot å få klær fra Lindex eller Ellos. Hun arvet noen klær som hadde merker som er populære. Da ble hun svært glad. Men for henne er det ikke noe stort poeng at hun må ha merkeklær.

Jeg har hatt medstudenter i klassen som har vært svært opptatt av merker. Det som forundrer meg er at hun (egentlig ei) slet for å få råd til å fore barna med dyre klær. Samtidig forsvarte hun veldig at de MÅTTE har Gore-tex til barna. Etterhvert klaget hun på at tenåringen var så kravstor og hun hadde ikke råd. Når vi gikk sammen på butikker var det kun Benetton og sportsbutikker som var aktuelt å gå innom. Lindex, Cubus osv. hadde hun nesten ikke vært innom noen gang.

Da syns jeg hun har lagt lista selv. Hun var også livende redd for at barna ikke skulle være populære. Det er vel her det hele ligger. Da foretrekker jeg å lære barna mine at status får man for den man er og ikke for hva man kler på seg. Ja, det er en sannhet med modikasjoner, men jeg vil at barna mine skal tenke over hvem de er og ikke hva slags merker de kler på seg, om de er i den tøffe gjengen osv. Hvis de kan ha det bra med seg selv og sine venner, og at de føler at de kan få være seg selv i venneflokken, ja da er jeg fornøyd. Da tror jeg at de også har det bra med seg selv. De som streber etter å gjøre de rette tingene for å bli inkludert lever et slitsomt liv. Etterhvert vil de gjerne prøve ut grenser for å tekkes "gjengen".

Hvem vil vi at barna våre skal være?

For meg er svaret enkelt. De skal få være seg selv. De skal ikke passe inn i mitt bilde. Det er de som skal leve sitt liv.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

En butikk som for de meste selger babyklær i ubehandlet ull, dessuten garn, skinn, en del voksenklær, og tøybleier. Du kan se på www.nostebarn.no hvis du er interessert.

Næh...har god ull på de klesbutikkene her Vel og merke behandlet ull, men kløfri og god Takk for svaret

Fant en til nettbutikk med økologiske klær og ubehandlet ull
http://www.barnashage.no/default_2.asp

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Fant en til nettbutikk med økologiske klær og ubehandlet ull
http://www.barnashage.no/default_2.asp

Jepp, de fører de samme klærne som nøstebarn, men påstår at de er billigere, selv om det ikke alltid er tilfelle. I tillegg er de bare nettbutikk slik at porto kommer i tillegg. Nøstebarn har butikker både i Oslo og Bergen.

[Mayasmum]

vi bruker toeybleier av oekologiske hensyn men bruker papirbleier naar disse er til vask eller naar vi skal ut en tur. lettere aa skifte papirbleier naar en er ute.... vi faar oekologisk frukt og groent paa doera annenhver fredag, fersk fisk hver tirsdag og kjoett fra frittgaaende kilder. maya's klaer kommer stort sett fra billigkjeder saa det oekologiske og etiske akkurat der vet jeg ikke saa mye om men min filosofi er at hvis jeg kjoeper billig saa oppmuntrer jeg ikke de store pengeslukbutikkene og kles snobberiet....
jeg tror ikke at det er en mote ting hos oss for jeg har hadt samme stilen paa slikt siden jeg ble klar over at alternativer finnes... er litt hippy i hverdagen vil jeg si....
hagen min er ogsaa full av urter og spiselige ting, mest av hensyn til maya i tilfelle hun finner paa aa smake paa noe der ute men det er utrolig greit aa slippe aa kjoepe feks rosmarin naar en har det ferskt i hagen...