[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes mange leser med vrangebrillene på. Det kan være et sterkt syn som møter en på ulykkesstedet, så at Avelonia skriver om sine følelser er ikke annet enn forståelig.

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg er sjokkert over hvordan dere imøtekommer en som nettopp har hatt en så traumatisk opplevelse. Dere retter pekefingeren mot Avelonia, men hva med å se litt på deres egen oppførsel i denne tråden. Er det ikke helt normalt å reagere... ha følelser etter en slik opplevelse?

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Jeg leste hovedinnlegget før det ble endret og er fullstendig enig med Skremmern og Nooria.

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Når jeg tenker over det, noe jeg har gjort flere ganger etter jeg leste det, er det fryktelig arrogant av oss å kommentere måten innlegget er skrevet på, fremfor å skjønne hvordan dette faktisk oppleves.
Jeg beklager på egne vegne.

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Jeg leste hovedinnlegget før det ble rettet.
For meg ville det helt klart vært ekkelt å se noe sånt, jeg ville også muligens blitt kvalm og uvel av å se noe sånt, selv om jeg ikke ville brukt ordet kvalmt ved å beskrive det. Men det er ikke alltid lett å ordlegge seg, og spesielt ikke etter en sånn opplevelse. Så jeg ville ikke ha kommentert det på den måten noen har gjort her.

Håper det gikk bra med mannen.

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg leste hovedinnlegget før det ble endret.

Jeg skjønte med en gang at dette var et "avreageringsinnlegg", _nettopp_ fordi det var formulert slik det var.

Synes Avelonia faktisk er ekte og ærlig om sine følelser her. Det fins nok av dem som screener sine reaksjoner og følelser på ting, som faktisk gjør at man får et helt feilaktig inntrykk av hvordan det er vanlig å reagere på slike hendelser.
Det er ikke få som står og spyr i veikanten når de har fått gjort sitt beste som "nr 1" etter en trafikkulykke. Å tolke det som manglende empati vil vel være å trekke det litt langt?

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Til informasjon er det faktisk folk som får langvarige traumereaksjoner (mareritt/flashbacks) etter slike syn. Folk har også svært ulike grenser for hvordan de takler blod/skader.
(...)
Jeg leste innlegget før det ble endret, og skjønte godt hva som stod mellom linjene. Selvsagt er det mest synd på mannen, men det er ingen spøk havne midt oppi slikt, og det undrer meg litt om folk ikke forstår det.

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Jeg føler med deg her Avelonia. Jeg har stått i mange fæle situasjoner på jobb med både småbarn, mye blod og bein uten å si mer om det. Der og da er jeg rolig, nesten kald og proffesjonell.

Kvalmen etterpå, skjelvingen og tårene kommer de. Vi er da ikke annet enn mennesker. Hvilke ord en bruker i en sånn sjokksituasjon spiller ingen rolle for mitt vedkommende.

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Når man opplever en slik stresset situasjon som den Avelonia gjorde, da gjør det noe med en. Opplevelsen sitter kanskje veldig lenge, og reaksjonen er det bare den som har opplevd dette som forstår helt.

Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå at hun følte disse tingene midt i alt kaoset som uforberedt kom over henne.
Det er forskjellige måter å reagere på. Og det må vi prøve å forstå.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

(...)Jeg er veldig glad for at det finnes så mye bra språk på FP, men jeg synes det har gått for langt når jeg leser enkelte svar i denne tråden.

Jeg har hvert fall ingen problemer med å skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger.

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Jeg er forbannet over hvor ovenfra og ned enkelte har svart i denne tråden.

En god klem til Avelonia som har hatt en fæl opplevelse. Og quotene over sier alt jeg mener. Og selvfølgelig håper jeg også at det har gått bra med mannen, men han ble i det minste tatt hånd om av profesjonelle, man kan dessverre ikke si det samme om Avelonia her på FP. Dette var virkelig ikke rette diskusjonen for flisespikking og påpeking av ordlegging.