[Ivrig]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Signerer denne. Vil aldri kunne forstå hvorfor noen velger bort barn. Spesielt ikke to. Vi kjenner flere som har tvillinger, og alle får sjokk når de får vite at det er 2 små i magen, men ville aldri hatt det annerledes senere.
Senere støtter jeg selvbestemt abort, og synes hver enkelt må ta det valget de synes passer dem og deres situasjon.

Fikk en vond og ekkel følelse i magen av å lese innlegget