[Karima]

Jeg har ikke endret mitt standpunkt, verken ift loven eller for min egen del. Tvert imot har det å få ønskede barn gjort meg mer overbevist om at ikke alle svangerskap bør fullføres.

Som flere andre her har jeg en provosert abort bak meg. Ble uplanlagt gravid på et tidspunkt da jeg hadde det vanskelig av mange grunner, og med en mann som ikke egnet seg som far på noen som helst måte. Jeg var ikke i tvil om valget og har heller ikke vært det seinere, selv om jeg sørget over aborten på et vis.

Vissheten om at valget var riktig ble bare styrket da jeg ble uplanlagt gravid igjen, noen år eldre, mye klokere og tryggere og i et forhold som kunne ta imot et overraskende barn. Den gangen var jeg sjokkert, forvirret og usikker, men katastrofefølelsen fra første gang meldte seg aldri. Å få barnet var både mulig og ønskelig, og på et vis føltes graviditeten som en gave jeg ikke ante at jeg ønsket meg.