[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Vel, hvis ikke de er i stand til å ta seg av barna sine burde de kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet? Heller skaffet seg en puddel?

Så hvis man ikke trives med å kun ha fokus på morsrollen eller farsrollen 24/7, så burde man ikke ha barn? Når har man lov til å tenke litt på andre ting? Når ungen blir 3? Begynner på skolen? Konfirmeres? Flytter hjemmefra?

Og det med at unger som gir alle tegn til å stortrives, mens de egentlig vansmekter og spises opp innefra av angst og utrygghet? Der bør du nok prøve å kikke litt opp fra dine egne erfaringer, og prøve å godta at andre folk har andre unger.

Jeg VELGER å ha ungene i barnehage. Vi ville tjent/spart mer enn 7000 i mnd på å ha dem hjemme. Jeg er veldig påpasselig med å være åpen for alle signaler ungene mine sender ut, og jeg har vært tydelig overfor personalet i barnehagen om at de må si fra ved det minste tegn til at ungene ikke trives.

Hvis jeg og 10 andre voksne, hvor over halvparten er pedagoger og resten har lang erfaring med å jobbe med unger, ikke klarer å oppfatte signaler om at ungene mistrives, da er det ikke så mye mer å gjøre.