Sv: Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen
Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.
..og det var motstanderene dine som brukte billige poenger sa du?
Hvorfor skulle man ikke kunne det? Ateister er ikke troll som sprekker når de hører kirkeklokker. Nei, mine barn er selvsagt ikke døpt, Acsa og jeg giftet oss selvfølgelig uten prest, og når jeg en gang blir historie håper jeg jeg får en humanistisk sermoni. Men nettopp fordi vi ikke er en sekt deltar vi selvsagt når viktige ting skjer for familie og venner som velger anderledes med hensyn på religion. Mener du i ramme alvor at du ikke skjønner at vi ikke uteble fra min mormor / barnas oldemors begravelse fordi vi ikke trodde på det presten sa om religionen sin?? Når han ikke snakket som prest men som et menneske som har erfaring fra å se mange familier i sorg sa han mye bra. Eller at jeg ikke skulle dra mine venners bryllup/dåp som tilskuer bare fordi jeg blir pinlig berørt av ting presten klarer å si fra prekestolen? Det er vennene mine jeg er der for, og de er hellige for meg.
Nei, jeg synes ikke det er noen god ide heller. men hvis alternativet er å holde seg borte fra viktige begivenheter for venner og familie kan det være verre. Se over.
Her demonstrerer du at du ikke har lest det jeg sa over. Barnegudstjenester er stort sett relativt "harmløse" på skremselsfaktoren, de er mer innydende og søtt manipulerende. Det betyr ikke at jeg liker dem så mye bedre, eller at jeg ikke synes de kan kuttes ut når de ikke er uunngåelige! Helt enig i at hadde vi giftet oss kirkelig og sendt minsten på bibelgrupper ville det vært inkonsekvent av oss å protesterer på barnegudstjenester i skoletida. Men det er nå engang ikke slik det forholder seg. Som sagt over, hva i alle dager er det som får deg til å tro at du har et poeng når du sier at "aha, du er motstander av ikke skolegudstjenester, men du møtte opp i din mormors begravelse!" Et siste forsøk på forklaring: Noen ganger må man velge dt minste av flere onder.
1.Innyndende og søtt manipulerende? Seriøst?
2.Jeg synes så absolutt at det er et poeng, ja. Hvis du kan respektere venner og familens valg når det gjelder markering av spesielle merkedager, hvorfor kan du ikke respektere det faktum at barna dine går på skole i et land der kristendommen er en viktig del av kulturarven, der skolegudstjenestene har en lang tradisjon og at barna dine med meget stor sannsynlighet kommer til å ta egne selvstendige valg som voksne uansett hva du lar dem være med på og ikke?
|