Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vet du ikke det?

..og det var motstanderene dine som brukte billige poenger sa du?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror ikke alle som nekter barna sine å gå i kirken er ateister. Hvordan kan man være ateist f.eks, men samtidig delta i barnedåper og begravelser. Det er det jeg ikke skjønner.

Hvorfor skulle man ikke kunne det? Ateister er ikke troll som sprekker når de hører kirkeklokker. Nei, mine barn er selvsagt ikke døpt, Acsa og jeg giftet oss selvfølgelig uten prest, og når jeg en gang blir historie håper jeg jeg får en humanistisk sermoni.

Men nettopp fordi vi ikke er en sekt deltar vi selvsagt når viktige ting skjer for familie og venner som velger anderledes med hensyn på religion. Mener du i ramme alvor at du ikke skjønner at vi ikke uteble fra min mormor / barnas oldemors begravelse fordi vi ikke trodde på det presten sa om religionen sin?? Når han ikke snakket som prest men som et menneske som har erfaring fra å se mange familier i sorg sa han mye bra.
Eller at jeg ikke skulle dra mine venners bryllup/dåp som tilskuer bare fordi jeg blir pinlig berørt av ting presten klarer å si fra prekestolen? Det er vennene mine jeg er der for, og de er hellige for meg.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

"La de små barn komme til meg.....de som tror på meg skal ikke gå fortapt, men ha evig liv" osv.... Er dette OK å høre på for en liten gutt i fetterens barnedåp når han ikke er døpt selv?

Nei, jeg synes ikke det er noen god ide heller. men hvis alternativet er å holde seg borte fra viktige begivenheter for venner og familie kan det være det minste ondet.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det for mye forlangt å be om at folk er litt konsekvente? Det er ikke barnegudstjenestene som er den store, stygge ulven hva skremmende budskap angår.

Her demonstrerer du at du ikke har lest det jeg sa over. Barnegudstjenester er stort sett relativt "harmløse" på skremselsfaktoren, de er mer søtt manipulerende, vanligvis skremmende først ved nærmere ettertanke. Det betyr ikke at jeg liker dem så mye bedre, eller at jeg ikke synes de kan kuttes ut når de ikke er uunngåelige! Helt enig i at hadde vi giftet oss kirkelig og sendt minsten på bibelgrupper ville det vært inkonsekvent av oss å protesterer på barnegudstjenester i skoletida. Men det gjør vi ikke. Forresten, det hadde ikke vært innkonsekvent av oss da engang, om vi grunnga det med at vi er for et skille mellom kirke og stat. Som vi jo er.

Som antydet over, hva i alle dager er det som får deg til å tro at du har et poeng når du sier at "aha, du er motstander av ikke skolegudstjenester, men du møtte opp i din mormors begravelse!" Noen ganger er ikke den løsningen man mener ville vært det perfekte mulig, så da må man velge det beste mulige, og forsøke å gjøre det bedre mulig senere. Hva er så vanskelig å skjønne med det?