[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg mener man må avdekke en del ting før man kommer i situasjonen der det blir et problem. Men det hadde aldri vært aktuelt for meg:

- å gifte meg i kirka
- å døpe ungene mine
- å få bare ett barn (så fremt det ikke var dødelig risiko, men da hadde vi nok vurdert adopsjon)
- å være gift med noen som var borte fra hjemmet i lengre perioder

Vi hadde aldri blitt gift, Electronica.

Jeg ser ikke helt for meg at jeg hadde klart å være sammen med noen, i hvert fall ikke gifte meg med, noen som som jeg har så lite til felles med.

Jeg mener, det å gifte seg i kirken og døpe barnet sitt - det sier noe om hvilke grunntanker og livssyn man har og med totalt kræsj der ... Match made in hell?

Jeg har aldri kommet med noe ultimatum i det forholdet jeg er i nå. Vi er jo enige om de store tingene. Det eneste vi har diskutert er om vi skulle ha 2 eller 3 barn. Vel, Gud - eller noen andre, har tatt den avgjørelsen for oss, så det er ikke lenger noe tema. Enebarnet som aldri skulle bli enebarn, står i stor fare for å bli akkurat det.



En eneste gang har jeg kommet med et ultimatum i et forhold, og det var til en god gjøk som bare slengte med kjeften hele tiden. Han fikk ganske enkelt beskjed om å enten snakke ordentlig til meg, eller dra seg vekk.
Jeg tror han varte en knapp uke etter det.