[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Klart det var synd på henne. Hun var foreldreløs og ble sendt til en sur gammel tante som ikke likte barn eller andre mennesker. Der måtte hun bo på loftet og være helt stille og for all del ikke snakke med den sure tanta.

Være-glad-leken var jo ren overlevelsesstrategi for henne og jeg har aldri plukket opp at det var noe kristent forbundet med det, men jeg husker ikke så godt hvordan alt egentlig var.

Jeg var iallefall veldig glad i bøkene og leste dem mange ganger.

Hm. Kanskje det er mest i ettertid hun har blitt til irriterende for meg? Jeg mener å huske at jeg skulle prøve å være som henne og aldri fikk det til. Jeg har forresten heller ingen kristne assosiasjoner til henne.