Vet alle hvem Pollyanna er?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Men egentlig var det vel synd på henne, var det ikke? Eller husker jeg feil?

Klart det var synd på henne. Hun var foreldreløs og ble sendt til en sur gammel tante som ikke likte barn eller andre mennesker. Der måtte hun bo på loftet og være helt stille og for all del ikke snakke med den sure tanta.

Være-glad-leken var jo ren overlevelsesstrategi for henne og jeg har aldri plukket opp at det var noe kristent forbundet med det, men jeg husker ikke så godt hvordan alt egentlig var.

Jeg var iallefall veldig glad i bøkene og leste dem mange ganger.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Klart det var synd på henne. Hun var foreldreløs og ble sendt til en sur gammel tante som ikke likte barn eller andre mennesker. Der måtte hun bo på loftet og være helt stille og for all del ikke snakke med den sure tanta.

Være-glad-leken var jo ren overlevelsesstrategi for henne og jeg har aldri plukket opp at det var noe kristent forbundet med det, men jeg husker ikke så godt hvordan alt egentlig var.

Jeg var iallefall veldig glad i bøkene og leste dem mange ganger.

Hm. Kanskje det er mest i ettertid hun har blitt til irriterende for meg? Jeg mener å huske at jeg skulle prøve å være som henne og aldri fikk det til. Jeg har forresten heller ingen kristne assosiasjoner til henne.

[tiddelibom]

Noen bør lese Pollyanna om igjen, altså! Jeg er bare SÅ sikker på at de bøkene er gladkristne så det holder, men det kan være at minnet mitt tøyser med meg.

[Nenne]

Det er ikke lenge siden jeg leste Pollyannabøkene for jentungen og det var da ikke noe gladkristent over dem. De var fulle av utsagn av typen "pliktene først og lek etterpå" og "små barn skal ses, men ikke høres", men det handler vel om at bøkene er nærmere 100 år gamle og har ingenting med religion å gjøre.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er ikke lenge siden jeg leste Pollyannabøkene for jentungen og det var da ikke noe gladkristent over dem. De var fulle av utsagn av typen "pliktene først og lek etterpå" og "små barn skal ses, men ikke høres", men det handler vel om at bøkene er nærmere 100 år gamle og har ingenting med religion å gjøre.

Det er godt mulig du har rett i det. Jeg leste dem som sagt som barn, og husker bare overtydelig kristen moral.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Klart det var synd på henne. Hun var foreldreløs og ble sendt til en sur gammel tante som ikke likte barn eller andre mennesker. Der måtte hun bo på loftet og være helt stille og for all del ikke snakke med den sure tanta.

Være-glad-leken var jo ren overlevelsesstrategi for henne og jeg har aldri plukket opp at det var noe kristent forbundet med det, men jeg husker ikke så godt hvordan alt egentlig var.

Jeg var iallefall veldig glad i bøkene og leste dem mange ganger.

Uffda, det hørtes ikke bra ut.

Jeg hadde Katrine på solskinssøyabrillene på meg da jeg tenkte på henne jeg. Katrine er utrolig blånn.