[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har funnet mye god terapi selv i å tenke på hva jeg hadde syntes hadde vært rimelig iforhold til en viss person.

Om Elisabeth (det er det hun heter?) Fritzl og barna fantaserer om vonde ting som kan ramme faren, kan jeg forstå det. Hva som er bra terapi og en god reaksjon for den som har blitt rammet av ondskap, er noe annet enn hva som er sivilisert oppførsel for oss andre. (Jeg har ingen fagkunnskap på dette feltet, så hva som er god terapi for den som blir rammet, vet jeg lite om altså.)

Hvorfor skal vi andre, som kun har lest om dette, ha disse hevntankene? Ja, vi blir opprørt og fortvilet på ofrenes vegne, men å ønske at gjerningsmannen voldtas, sperres inne i mørke rom, drepes osv, er for drøyt for meg.