[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette er synsing på høyt nivå. Men jeg tror det arbeidlivet som endel kvinner lever i er blitt tøffere. Da snakker jeg om det offentlige helsevesenet som mer og mer har begynt å oppføre seg som en privat arbeisgiver med det unntaket at de ikke satser på sine arbeidstagere som i det private. Det blir færre på jobb, færre faste stillinger, jobben er nedleggingstruet, man går i turnuser som er mer og mer spekulative for å få billigst mulig arbeidskraft slik at budsjettene går ihop, alle goder man ikke har definitivt krav på faller bort etc. Legg til lite medbestemmelsesrett, korte varslingsfrister, en turnus på papiret og en som "egentlig" gjelder og stadige beordringer så begynner du å se konturene av en typisk kvinnearbeidsplass. Der du tjener dårlig og har null muligheter til avanse med mindre du er interessert i å bli en med ansvar for å få budsjettet til å gå i hop.

Det offentlige har blitt tøffere de siste åra. Man tjener i samfunnsperspektiv ikke bedre, men sikkerheten og fleksibiliteten i jobben er ikke den samme som den var for noen år siden.

Det er ikke synsing, nei. Man har mer fokus på arbeidsmiljø nå til dags, og flere og flere arbeidsplasser åpner opp for fleksible arbeidsløsninger. (Hjemmekontor f.eks) Men, klart: Hjemmehjelper og sykepleiere kan ikke ha hjemmekontor. Jeg mener forresten at det var/er et prosjekt her i Bergen med sekstimersdag for hjemmehjelper. Synes å huske at det skulle bli avviklet fordi sykefraværet ikke gikk ned (i så fall bare marginalt) på tross av denne ordningen. Noen som husker alle detaljene i den saken?