[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Dere har nok et poeng. Men vi har kanskje blitt litt likegyldig? Siden dette i grunn har pågått helt siden han kom til denne verden for snart 2 år siden. Vi er vant til å være mye og ofte oppe med denne karen. Og vi har liksom prøvd mange ulike metoder for å få snudd gutten.

Jeg har en gutt som ikke begynte å sove før han var 7 - da etter drastisk kostholdsendring og endel andre småtriks.

Lillegutt våknet hvert 10. minutt det første året, etter det var det bare..10-15 ganger om natta, og hylte og måtte roes - hver gang.
Også har det blitt mindre og mindre helt til han nå bare er oppe en gang om natta og sover 8-9 timer (som er sinnsykt lenge til han å være). I årevis har vi hatt morran mellom 04 og 05...
JEG vet hvorfor det er sånn - han har kraftig refluks og magesmerter, men dessverre er det ikke så mye mer å gjøre med det enn det jeg allerede gjør.
Da jeg fortsatt var gift og vi var to om det, tok jeg først alle nettene - siden jeg var hjemme med lillegutt og eksen jobbet. Bad idea! Jeg endte opp fullstendig utslitt, kunne ikke kjøre bil engang for jeg var så sliten - fikk kanskje 1-2 timers søvn per natt i 10-minuttersbolker, også en liten middagspause utpå ettermiddagen. Så begynte vi å bytte på netter. Det ble for mye for eksen, som skulle på jobb etter disse søvnløse nettene.
Så vi endte med å halvdele nettene, og den andre personen gikk HELT i andre enden av huset, nærmest med ørepropper i, for å få sovet sine få timer. Og i helgene fikk en av oss sove to timer ekstra hver morgen.

I en periode på flere år betydde det at den som hadde "morravakt" gikk og la seg mellom 19-21, for å ha "vakt" fra 01-tida. Og den andre hadde vakt til 0100, og sto opp for morgenen (mellom 05 og 06). Religiøst.

Om dere synes det er "fint" å ligge inntil hverandre hjelper fint lite om dere, eller en av dere, ikke får nok søvn. Min erfaring: I det korte løp ødelegger det konsentrasjonsevne, humør og litt sånt småtteri. I det lange løp blir du utslitt av det, mister matlysten, mister hukommelsen. Etter mange år er du margsliten på en måte som hvertfall jeg føler aldri, aldri vil gi seg. Jeg kan nå sove i 18 timer i strekk om jeg har barnepass til lillegutt, det tar meg en god 3-4 dager å bli skikkelig uthvilt. Helsa mi har fått lide under dette - jeg her noe hjertegreier jeg nok hadde sluppet om jeg hadde fått sove ordentlig. Jobben og karrieren lider, osv.

Søvn er ikke noe ufarlige smågreier altså!
1) finn ut hvorfor han våkner. Luk ut alt sykdomsrelatert. Våkner han fortsatt, be om å få "saktevirkende" melatonin hos legen og se om det funker. Evt. noe annet for at han skal få sove. Det er ikke godt for han heller å ikke få den søvna han trenger
2) sørg for guds skyld for å få dere søvn selv! Det er alfa og omega!!