Jeg er ikke så flink til å fokusere på det positive. Nå har vi vært på juleferie hos svigerforeldrene mine, hvis nye bad er utstyrt slik at man kan se seg selv i speilet mens man dusjer. Som vanlig ser jeg bare hoftene mine, som er deigete og brede og stikker ut. Og de små puppene, da. Det er jo så tåpelig at det knapt er til å tro, men jeg har drasset med meg de samme kompleksene siden ungdomstida. I fjortisalderen var det ingen som ville ha den stutte lille fjøla, og det henger i. De siste 20 åra har vært helt annerledes på den fronten, men en del av meg er fortsatt 15 år og ukyssa. Bedre ble det for øvrig ikke at jeg hentet klærne jeg bestilte på salg nå i kveld, og det ene skjørtet var i trangeste laget over hoftene. Det bekrefter liksom bildet mitt av meg selv. (Jeg har selvfølgelig brede hofter - det er ikke midjen som er smal. )
