[rine]

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her? Jeg har virkelig ikke mye vondt å si om bygda der jeg vokste opp, bortsett fra mangelen på fritidstilbud. (Det er mye bedre nå.) At folk kjenner meg igjen på butikken, og lurer på hva jeg driver med i byen, ser jeg på som vennlig interesse, ikke utidig nysgjerrighet. Jeg kan være med på at fordommene mot f.eks homofili og innvandrere er større på bygda, men er det egentlig noen forskjell på hvem man er fordomsfull mot? Jeg mener, mange hevder jo at de liker byen fordi folk er mer tolerante der, men slik jeg leser noen av innleggene her, er man tolerant ovefor absolutt alt, bortsett fra bygdefolk. Er det så mye bedre?