Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Etter å ha bodd i "min" bygd i 12 år, så konkluderer jeg med at jeg kunne nok ha bodd i de aller, aller fleste bygder.

Jeg kunne så klart bodd i samme bygd som deg.

[007]

Jeg får forresten ofte spørsmål om jeg ikke snart "skal flytte hjem igjen". (= Til bygda i nabokommunen, der jeg var oppvokst.) Hvis/når jeg først skal flytte, så skal jeg i alle fall ikke flytte fra en bygd til en annen. Der går grense, selv for meg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg kunne så klart bodd i samme bygd som deg.

Det hadde vært saker. Vi kunne shoppet, drukket vin, sladret om naboen og sunget Brannsangen til den lyse morgen.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det hadde vært saker. Vi kunne shoppet, drukket vin, sladret om naboen og sunget Brannsangen til den lyse morgen.

Nåja, jeg er med på shopping og vin - men vet ikke helt om fotball frister.Men du kunne i alle fall fått ropt "Heia Liverpool" sammen med min datter.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men du kunne i alle fall fått ropt "Heia Liverpool" sammen med min datter.

[Pappalille]

Ha'kke lest hele tråden men drister meg til å svare alikevel.

Jeg vokste opp på et sted der jeg aldri følte meg hjemme noe sted. Der var du mørkeblå og snobb, harry i Volvo eller nazi. Jeg havna midt mellom setene i Amazonen til den første kjæresten min, og der ble jeg til jeg flytta hjemmefra da jeg var 18.

Jeg hadde ingen valgmuligheter å snakke om, det vil jeg gi mine barn. Samtidig ser jeg at det er styrke i å innse at det ikke er tvingende nødvendig å "passe inn" et sted, men det er alikevel godt å føle seg hjemme på den plassen en bor.

Oslo er min by i dag, det er her jeg vil si jeg hører til, men det er slett ikke fordi det er en by, jeg finnes ikke urban. Det er bare her røttene mine har grodd fast. Jeg kan godt flytte til Lillestrøm eller deromkring, men det må være nær Oslo. Det har jo også noe med jobben min å gjøre.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Jeg kan godt flytte til Lillestrøm eller deromkring, men det må være nær Oslo. Det har jo også noe med jobben min å gjøre.

[Katta]

Det er hver sin smak hvordan man foretrekker å bo. Jeg bor jo i byen, men jeg bor i ei gate hvor alle vet det meste om alle. Jeg synes det er trygt og greit selv om alle vet når ungene har fått nye jakker, at vi skal bort i helgen eller at vi ser på ny sofa. På den andre siden følger alle med alles barn og eiendeler, det er en trygghet i det og jeg får ikke klaustrofobi av å bo såpass tett innpå folk. Det er vel litt bygde-ish inni byen her sånn sett. Jeg tror jeg hadde følt meg litt alene og forlatt hvis jeg ikke kjente naboene. Men akkurat hvordan man foretrekker å bo har ikke så mye med hvor man bosetter seg å gjøre, jeg kunne valgt en mye anonym boplass i Trondheim. Eller på bygda. Og jeg er sikker på at jeg finner like gjennomsiktige områder i Oslo også.

Som voksen synes jeg det er veldig fint med valgfriheten som mange beskriver, men jeg synes jeg har valgfrihet så det holder her i byen. Samtidig som det er rimelig oversiktlig og små avstander. For barna tror jeg ikke det spiller så stor rolle så lenge det er noe de kan være med på som de liker og ikke bare fotball eller forsvinn.

Som forelder synes jeg den valgfriheten som byen tilbyr er litt skummel, ikke i forhold til små barn, men mhp tenåringer. Små forhold og oversiktlig miljø gir en større følelse av kontroll. Kanskje er bymiljøet like bra eller bedre i og med at det er lettere å finne et miljø som passer, men som foreldre er det ikke like lett å ha oversikten. Og det er skummelt synes jeg.

[Katta]

Jeg har forresten prøvd å bo i småby på sørvestlandet også. Da måtte jeg nesten ukentlig til Stavanger for å puste byluft. Det var veldig hyggelig der, men jeg kunne jo ikke skifte underbukser uten at det gikk rykter på andre siden av byen.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har forresten prøvd å bo i småby på sørvestlandet også. Da måtte jeg nesten ukentlig til Stavanger for å puste byluft. Det var veldig hyggelig der, men jeg kunne jo ikke skifte underbukser uten at det gikk rykter på andre siden av byen.

Har du prøvd å gjøre det innendørs?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Har du prøvd å gjøre det innendørs?

Åh var det DERFOR?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Har du prøvd å gjøre det innendørs?

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg tror forresten at familien vår blir sett på som ganske eksotiske her i bygda, og alle vet at vi har planer om å flytte herfra om 3-5 år. Vi er "tøffe" som ikke reiser charter (men mekker sammen en Spaniatur selv), vi har steke meninger om homofili som går på tvers med det de fleste i bygda mener, jeg shopper klær fra nettet, vi reiser ofte til byn, vi drar ofte på fjellet og vi har som motto at "borte best, men hjemme bra".
Jeg tror mange spekulerer i om vi har mye penger, siden vi skal til USA i sommer.

Hvor er det egentlig dere bor Jeg bor da vitterligen på bygda selv men kjenner meg så utrolig dårlig igjen av beskrivelsen av bygdenorge som bakstreversk og homofob.

Kjenner at jeg er glad for for den bygda jeg har da, selv om andre steder sikkert kan være like fine. Det må vel ikke være sånn at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre. By eller land, smak og behag, begge med sine fordeler, ulemper og forskjeller.

Og ja, her lever folk åpenlyst homofile, tar kjønnskifteoperasjoner, handler på ebay og reiser til gud vet hvor. Men klart, det finnes også da også mennesker her som jeg føler jeg har fint lite til felles med, men da velger jeg meg bare bort fra dem da og tenker ikke større over det.

Når det er sagt kjenner jeg virkelig ikke behovet for å rosemale stedet heller, jeg kunne godt ønsket meg mer av slikt og et anderledes sånn. Men det ville jeg vel sikkert godt kunne følt på i tjukkeste Oslo også da, det ville bare vært andre ting.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Hvor er det egentlig dere bor .............................
Og ja, her lever folk åpenlyst homofile, tar kjønnskifteoperasjoner, handler på ebay og reiser til gud vet hvor.

Vel, i bygda mi er det få kjønnskifteopererte. Ingen, når jeg tenker meg om.

Men det er et OK sted likevel.

[rine]

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her? Jeg har virkelig ikke mye vondt å si om bygda der jeg vokste opp, bortsett fra mangelen på fritidstilbud. (Det er mye bedre nå.) At folk kjenner meg igjen på butikken, og lurer på hva jeg driver med i byen, ser jeg på som vennlig interesse, ikke utidig nysgjerrighet. Jeg kan være med på at fordommene mot f.eks homofili og innvandrere er større på bygda, men er det egentlig noen forskjell på hvem man er fordomsfull mot? Jeg mener, mange hevder jo at de liker byen fordi folk er mer tolerante der, men slik jeg leser noen av innleggene her, er man tolerant ovefor absolutt alt, bortsett fra bygdefolk. Er det så mye bedre?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Nei, jeg synes da mange har brukt argumentene om å ønske å bo sentralt og ha flere valgmuligheter for "ting som skjer", særlig tidlig i tråden. At den etter hvert har blitt en "by vs. bygd"-diskusjon har vel ført til at flere i større grad har kommet med negative erfaringer og/eller fordommer om henholdsvis bygd og by - det skjer jo hver gang.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det så mye bedre?

For homoene, så.

Neida. Jeg ser hva du sier, og jeg tror absolutt ikke man er bakstreversk bare fordi man bor i en bygd. Men jeg føler at det er lettere å velge sin omgangskrets i byen. På mitt oppvekststed var det - på godt og vondt - nærmest umulig å velge bort noen, til det var det for få. Det tror jeg er sunt for barn i den forstand at man påtvinges en aksept for noen grad av ulikhet; som fireåring kjente jeg f.eks veldig mange flere mennesker over sytti enn jeg tror min datter vil gjøre som fireåring. Fordi man kjente alle.

Samtidig strakk denne toleransen for ulikhet seg bare til et visst punkt. De som gikk utenfor det, var helt utenfor. Det fantes ikke noe alternativt miljø for dem.

Jeg er slett ikke sikker på at gjennomsnittsmennesket er så mye mer tolerant her enn der, men det er utrolig behagelig å kunne velge bort dem man synes er tåper & tullinger.

(Her snakker jeg dog om en ganske ekstremt liten bygd. Det finnes selvsagt bygdesamfunn hvor dette er enklere. Vi var tre stykker i barneskoleklassen).

[Tallulah]

Jeg holdt ut tre år på bygda før jeg flyttet som 13-åring, så jeg kan ikke påberope meg at det var på grunn av utdannelse. Selvføgelig tror jeg ikke alle bygder er som denne, og for mange var sikkert denne ok også. Det er litt vanskelig å sette seg inn at andre ikke trives når man gjør det selv. En god del av de jeg gikk på skole med har flyttet tilbake til distriktet etter endt utdannelse, endel vil knapt dra tilbake på besøk.

[007]

Jegh er enig med rine i at mange gir uttrykk for at bygdene er så fæle pga alle fordommene, at bygdefolket satter andre i bås og gir dem et stempel samtidig som disse innleggene oser av fordommer ovenfor bygda og de som bor der. Det blir litt mye dobbeltmoral, spør du meg.

Min bygd består av mange småbygder og jeg har ingen problemer med å velge omgangskrets. Alle jeg har valgt har høyere for eksempel utdanning, kanskje tilfeldig, men jeg føler jeg har mer tilfelles med andre med utdannelse og som har bodd borte en stund ,enn det jeg har med de som aldri har bodd andre steder enn i bygda. I tillegg har jeg mange venner i byn og er absolutt ikke prisgitt å omgåes mennesker jeg ikke har noe til felles med.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg får inntrykk at veldig mange av de som har flyttet fra bygd til by gjorde det fordi de "ikke passet inn" og ikke var "A4". De var eventyrlystne og frihetssøkende mennesker som ikke kunne "puste fritt" innenfor de klamme rammene til Bygda. Det høres veldig klisjèaktig ut, synes jeg, men det er selvfølgelig mulig folk kjenner det sånn.

Er det virkelig bare jeg som flyttet fra bygda for å ta utdanning, men som ikke har flyttet tilbake fordi jeg rett og slett liker å bo nærmere der "ting skjer" og fordi jeg/vi har flere venner her?

Fihet til å utforske, velge og "puste fritt" henger i min verden nøye sammen med muligheten til å studere og variasjon innen fritidstilbud. Det er ikke sånn at jeg har sittet i en kjellerleilighet og malt dystre bilder i et forsøk på å finne "mæ sjæl", ei heller farget håret blått og utfordret autoriteter. For at jeg skal kunne være meg og trives, må jeg ha større forhold rundt meg enn det bygdene er i stand til å gi.