[kie]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har også blitt tuppet i baken av min mor og det tror jeg har blitt min styrke. Det er greit å dulle med barna sine, men man skal også kreve og forvente. Dette er en balansegang for det viktige er at man opplever mestring og da må den tuppen i baken føre til en positiv opplevelse av mestring. Det at en lærer at det nytter ikke å gi opp, men det er lov å gi litt opp innimellom... om dere skjønner.

Jepp. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like sterk som jeg har vært om jeg ikke hadde fått det handlingsmønsteret innprentet.

Det jeg måtte lære meg da ting ramlet sammen, var å være svak. Det var vanskelig, det. Å være svak. Men på en måte så har det også gjort meg sterkere på en mer bunnsolid måte. Det er mulig mye av mitt selvbilde var knyttet til all den styrken og evnen til å ordne opp osv. Da jeg "mistet" det for en periode ble jeg kraftig utfordret og det tror jeg faktisk var bra for meg.

Da jeg blogget om noe av dette fikk jeg forresten denne fine innlinken. Så kanskje jeg ikke var så sterk i utgangspunktet. Kanskje jeg også var en idiot som løp rundt i superheltkappe til det en dag sa stopp. I så fall tror jeg at jeg er sterkere nå enn jeg var da. Selv om jeg altså har fått antakelsen om egen styrke kraftig utfordret i en periode og ikke lenger er like skråsikker.