[Gaia]

Jeg syns det har vært en blanding av slitsomt og befriende å være tilbake i jobb. Befriende fordi det er deilig å bruke hodet til fag, til å ta en kaffe og spise lunsj med kolleger, og til å kunne være meg selv helt og holdent uten at det er en liten en som man skal følge opp hele tiden. Samtidig har denne tiden også vært preget av at jeg har vært mye sliten, da Snupp ikke har sovet aller best om natten. Jeg har hatt en del dårlig samvittighet, og har ønsket å ha mer tid sammen med ham. Og jeg har jo kjent den berømte tidsklemma, som jeg her om dagen så godt beskrevet som ”rett og slett dårlig samvittighet for alt man ikke har tid til”.

Men jeg har ikke vært mye syk, noe jeg nok kan takke mannen og foreldrene våre for. Vi har bestemødre, både min og mannens mor, som stiller opp for oss i hverdagen, og gjør livet mye enklere. Mannen er dessuten utrolig flink til å finne måter jeg kan hente meg inn på, og jeg syns vi har en hverdagsrutine som faktisk fungerer. Hadde den ikke gjort det har vi hele tiden vært klare på at det er en mulighet for meg å gå ned i stilling (mannen jobber allerede i realiteten redusert).