[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Et barn som har levd, og dør, er det naturlig å ha bilder av, dersom man har det.
Bilder av barnet som dødt synes jeg ikke hører til i glass og ramme på skrivepulten.

Og jeg forventer faktisk at mennesker tar hensyn til hverandre - uansett situasjon. Ikke at vi skal gå rundt å være redd for å støte noen, men det er ikke hyggelig, med en sleivete bemerkning eller ubeteksom oppførsel, å gjøre noen lei seg?

Anstedighet og respekt er viktig i kontakt med andre mennesker, ikke bare på mine premisser, også på andres.

Jeg kan si meg hjertens enig i alt dette, Gullet!

Jeg har bilder av jenta vår som ikke fikk leve. Disse ligger på et trygt sted - de er noe av det mest verdifulle jeg har. Disse bildene viser jeg aldri noen - med mindre de ber om å få se dem. Ber noen om å få se jenta mi, er jeg lykkelig over å få lov å vise henne fram.

Skulle - Gud forby - en av guttene mine dø fra meg, ville det ikke være naturlig for meg å ta bilder av gutten ned fra veggen. Men - jeg ville heller ikke hatt bilder av gutten, som død, slik at andre mennesker fikk se dette.
Det er en tid- og et sted for alt.

Ellers er det, som du sier - så utrolig viktig å huske at respekt gjelder begge veier.