Bilder av døde barn

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av era, her.

Dette er ikke et spørsmål om rett og galt men om kultur....
I vår kultur er det galt å ha bilde av døde barn fremme( enkelte steder også mens de levde) fordi det krever formye av ommgivelsene....nå er vi jo også noen feige borskjemte oljelate skitunger i verdenssammenheng så hvorfor ikke.

På den annen side kan man si at trenden i vår kultur er forherligelse av barn. Med det mener jeg at vi her, mer enn andre steder, bringer barn i fokus helt fra unnfangelse. Jeg snakker nå generelt om den vestlige verden. Støttegrupper for de som har aborter o.l. Om vi nå skal snakke om kultur, altså.

[gullet]

Et barn som har levd, og dør, er det naturlig å ha bilder av, dersom man har det.
Bilder av barnet som dødt synes jeg ikke hører til i glass og ramme på skrivepulten.

Vi har bilder av vår lille J i album, men det er ikke bilder som vises frem som noe skrytealbum. Det er våre bilder av en liten gutt som ikke fikk leve, en liten perfekt prins som lignet på broren sin.
For meg er det også naturlig å si at jeg har tre barn, ikke fire.
Lille J er barnet i mitt hjerte.
Det er faktisk så mange tankeløse og taktløse mennesker at jeg velger med omhu hvem jeg vil innvie i vår sorg.

Det er en sorg som ikke blir borte men som "er" der. En sorg som kan komme
til syne når jeg hilser på en liten ny baby, eller når jeg leser om noen som har opplevd de samme som oss.

Men det er også en glede og takknemlighet for de barna vi har, da er det lettere å ta frem den lille krabaten som ligger meg på hjertet.

Og jeg forventer faktisk at mennesker tar hensyn til hverandre - uansett situasjon. Ikke at vi skal gå rundt å være redd for å støte noen, men det er ikke hyggelig, med en sleivete bemerkning eller ubeteksom oppførsel, å gjøre noen lei seg?

Anstedighet og respekt er viktig i kontakt med andre mennesker, ikke bare på mine premisser, også på andres.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Et barn som har levd, og dør, er det naturlig å ha bilder av, dersom man har det.
Bilder av barnet som dødt synes jeg ikke hører til i glass og ramme på skrivepulten.

Og jeg forventer faktisk at mennesker tar hensyn til hverandre - uansett situasjon. Ikke at vi skal gå rundt å være redd for å støte noen, men det er ikke hyggelig, med en sleivete bemerkning eller ubeteksom oppførsel, å gjøre noen lei seg?

Anstedighet og respekt er viktig i kontakt med andre mennesker, ikke bare på mine premisser, også på andres.

Jeg kan si meg hjertens enig i alt dette, Gullet!

Jeg har bilder av jenta vår som ikke fikk leve. Disse ligger på et trygt sted - de er noe av det mest verdifulle jeg har. Disse bildene viser jeg aldri noen - med mindre de ber om å få se dem. Ber noen om å få se jenta mi, er jeg lykkelig over å få lov å vise henne fram.

Skulle - Gud forby - en av guttene mine dø fra meg, ville det ikke være naturlig for meg å ta bilder av gutten ned fra veggen. Men - jeg ville heller ikke hatt bilder av gutten, som død, slik at andre mennesker fikk se dette.
Det er en tid- og et sted for alt.

Ellers er det, som du sier - så utrolig viktig å huske at respekt gjelder begge veier.