Lynet slår egentlig opp og ikke ned. Det som gjør at det lyner er at det oppstår en spenningsforskjell mellom skyene og bakken. Blir spenningsforskjellen stor nok så vil den etterhvert klare å skape en lysbue - og når dette skjer mellom bakken og himmelen eller mellom to skyer så kalles det lyn. Når det skjer inni en bryter så kalles det lysbue. I store høyspentbrytere så blåser man faktisk inn trykkluft når man slår av bryteren for å slukke slike lysbuer så de ikke skal ødelegge noe.

Lynet vil som all annen elektrisitet velge minste motstands vei. (Også kjent som Nettums første lov - formulert som at de svakeste må alltid tåle mest.)

Dermed vil lynet slå ned (eller rettere opp) fra bakken der det er best elektrisk ledningsevne mot skyen. So regel vil dette da si det høyeste punkt i terrenget, men lokale forhold kan forskyve dette. Et høyt tre på et jorde vil være et typisk slikt punkt. Eller en bakketopp. Dermed er det økt sannsynlighet for lynnedslag her.

Dersom lynet slår ned i en bil så ledes strømmen rundt kupéen som passasjerene sitter i og videre ned til jord. Bilen er av metall, så den leder godt. Det er ingen grunn for elektroner i hastverk til å stoppe for å svi folk når det er raka vegen rundt. Siden strøm flyter best i ytterkanten av en leder, og bilen på grunn av sin utforming da fremstår som et skall så går all strømmen rundt folkene. (I kabler for overføring av store kraftmengder, feks sjøkabler, er det bare leder langs ytterkanten.)

Hest med jernsko er ikke noe stort problem - med mindre han står på en åstopp og er øverst. Da ligger han tynnere an.