[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Ja, jeg er enig i det. Når jeg omtaler vennesex, da mener jeg frivillighet mellom begge parter. Lyst for begge parter. Ingen gamle overgrep som medfører et avstumpet forhold til egen seksualitet. (Nå er jeg da skeptisk til om vennesex kan fungere i utgangspunktet, men det var den andre diskusjonen det.) Og bare for å ha det klart - jeg mener ikke vennesex mellom 11- åringer er OK.


Det mener jeg også. Det tror jeg de fleste her inne mener. Jeg har ikke lest noe annet.


Ja, det mener jeg også til en viss grad. Jeg tror heller ikke alle ungdommer har nok erfaring til å vite hva som er best for seg selv. Nettopp derfor gjøre mange en hel haug med lite smarte ting.

Slik jeg ser det, er det dette som er poenget. Ungdom GJØR ofte ugjennomtenkte og stundom farlige ting (dritings sovende i grøftekanten i 20 minus, ubeskytta sex med bygdas rundbrenner). Jeg sier ikke dette er OK. Men det SKJER, og det må man prøve å håndtere på en fornuftig måte. Det er slik jeg leser "alle andres" innlegg, mens jeg oppfatter deg som om du ikke vil håndtere de faktiske forhold (jeg sier ikke at du ikke gjør det, men i disse debattene blir du litt "struts" for meg).

Slik jeg har oppfattet deg, Zefid, tror jeg du mener dette:
Ungdom bør ikke ha sex før de er modne nok til det. Derfor skal man ikke la kondomer være tilgjengelig.

Jeg mener dette:
Ungdom bør ikke ha sex før de er modne nok til det. De har det likevel, derfor skal man la kondomer være tilgjengelig.

Da har du missforstått ja... Trodde etter hovedinnlegget i denne tråden at jeg hadde gjort klart hva jeg mener og står for, men det er tydelig at kondom-tråden er dominerende enda.

Når det gjelder kondomer til ungdom mener jeg følgende; Det skal være tilgjengelig,men i så måte at ungdommene "tvinges" til å tenke gjennom hva de ønsker og tar selv kontakt med rette instans for å få tak i de. Jeg som forelder vil ikke gi mine barn kondomer fordi jeg føler det sender signaler jeg ikke ønsker å sende. Jeg syns heller ikke natteravner bør gjøre det fordi de befinner seg midt i de "værste" (i mangel av bedre ord) settingene der ungdom ferdes og har sex de ofte angrer på i ettertid. Ja det er viktig å sørge for at ungommene er trygge, men det er viktigere å sørge for at de kan skape den tryggheten selv etterhvert som de vokser inn i nye faser og epoker av livet sitt.

Jeg føler ofte at vi tilrettelegger så godt at de slutter å tenke selv og etterpå kan de si, jammen du sa jo........ og lignende. Det blir en slags ansvars-fraskrivelse.

Det finnes mange ting jeg ikke ønsker mine barn skal gjøre som jeg vet de kommer til å gjøre allikevel, det er ikke det samme som at jeg skal tilrettelegge for dem.
Noen eksempler, det er alt fra ganske harmløst til de mer alvorlige som feks sex
Spill og filmer; Jeg ønsker ikke at mine barn skal spille spill eller se filmer med innhold som ikke egner seg for deres alderstrinn el. Jeg vet at de kan se hos andre eler lignende, det er ikke det samme som at jeg setter den på her hjemme for å forsikre meg om at jeg hvertfall kan forklare dem de tingene som ikke er egnet for dem.....

Porno; både i form av filmer og blader, jeg ønsker ikke at de skal se slikt fordi det kan skape et veldig feil bilde av hvordan virkeligheten faktisk er, jeg vet at de ser blader i butikken og kommer over porno i den ene eller andre formen før eller siden, det er ikke dermed sagt at jeg gir dem blader eller lar de se tv-1000 etter midnatt fordi de gjør det jo allikevel hvorfor ikke se det i den lune favnen hjemmet er......

Språket; jeg ønsker ikke å høre banning og "terkel" fraser fra mine barn, jeg vet at de har en annen språkbruk ute blandt venner, det er ikke det samme som at jeg lar de gjøre det her hjemme fordi de gjør det allikevel.

Alkohol; jeg vil ikke at mine barn skal drikke alkohol før de kjenner sine begrensninger og klarer å stoppe før de havner i grøfta, jeg vet at de mest sannsynlig kommer til å gjøre det allikevel, det er ikke det samme som at jeg skal servere de alkohol hjemme eller utstyre de med alkohol når de skal på fest.

For meg er det ikke strutsementalitet å være fullt klar over hva som skjer, og derfor ønske å innvirke i andre retninger, det er som det ble sagt tidligere (husker ikke hvem som skrev det, tror det var kie) vel så strutsete å ikke innse sin rolle som forelder og heller prøve å være så forståelsesfull at det visker ut grensene mellom barn og voksen.