[m^2]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

m^2: det er himmelvid forskjell på fysiske og psykiske "sykdommer". Jeg opplever også at mange rettigheter faller ned i fanget på meg, uten at jeg behøver å spørre engang. Vi fikk hjelpestønad ved å skrive under på et ark, utfyllingen og innsendingen av skjemaene tok hjelpeapparatet seg av. Mens når det er mer uspesifikke syndromer, særlig slikt som ligger innenfor autismespektret, hvor alt blir personavhengig, så er ikke veien så rett fram.

Tell me about it - sønnen min har ikke en eneste liten diagnose som forteller hvorfor han er som han er, han. Han bare _er_ sånn. Med mulig syndrommistanke, manglende språk, snodig oppførsel. Men de finner jo ikke en skjit galt med han, ikke fysisk heller.
Og jeg har skrevet alle søknadene selv, fikset alle rettigheter selv. Og fått full uttelling på alt. Mulig flaks, men jeg begynner å tenke at jeg er flink på søknader
Og jeg er realist altså, og vel så langt fra en pedagog som man komme