[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.

Det tror jeg har mye å si! Dessuten, jeg syns for å være helt ærlig at dette blir litt syting, "å stakkars meg som ikke får spise så mye kjøtt som jeg vil", eller "å, stakkars meg jeg må finne meg en ny hobby siden jeg må slutte å shoppe". (Eksemplene er bare eksempler, satt på spissen, ikke noe vondt ment til noen, jeg er ikke det spor bedre selv.) Vi velter oss egentlig i luksus, og allikvel er vil villige til å gi fra oss så lite. Tenk på de som har mye mindre enn oss, de er antakelig like lykkelige som oss, om ikke mer. De lever, vi forburker. Det handler bare om å endre innstilling. Man må begynne å tenke på helt nye måter.

For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.